Jeg var så heldig å få til to turer til Tyskland med fussball i løpet av høsten. Det ble 5 nivåer av tysk og Europeisk fotball. Og det hele startet en lørdag i Darmstadt.
Darmstadt? Hvem kjenner mye til Darmstadt? Byen? Fotball-laget? Vi lærte en del på Dritte Halbzeit etter at Runar var her et par uker etter meg, og fortalte om den siste keiserinnen av Russland som kom herfra. Fotball laget rykket opp til Bundesliga etter forrige sesong. De har vært oppe tidligere. Men har gått raskt ned igjen.
Da jeg hadde et jobb ærend i Erlangen passet det fint å fly til Frankfurt. Darmstadt er ca. 40 min med tog fra Frankfurt Flughafen. Et lite togbytte på Hauptbanhof i Frankfurt, og du er på veg til Darmstadt.
Darmstadt er en by med ca 160 000 mennesker. Stadion am Böllenfalltor tar ca 17000 tilskuere og er den nest minste i Bundesliga. Tenk Vålerenga stadion i størrelse.
Det går trikk fra sentrum og Hauptbanhof opp til stadion. Det er også en fin gåtur på 3-4 km. Langsidene på stadion er splitter nye. Kortsidene det en engelskmann vil kalle «a shed». Bølgeblikk all over.
Rett utenfor stadioen er det en bensinstasjon, eller Tankstelle. I blåfargene til klubben. På kampdag er det tankstelle for øl. Det manglet bare at de tappet øl fra bensinpumpene. Prøvde en eple vin der også, men det var ikke min greie. Jovial og fin stemning i høstsola.
Darmstadt mot RasebalIsport Leipzig er kanskje ikke den mest sexy kampen på terminlista denne helga. Men jeg måtte legge opp kamper etter jobbmøtene kommende uke.
Før kampen var det punk rock på anlegget. 90-talls skatepunk klassikere før de lokale Decubitus sin Allez Les Blues som var stadionhymnen.
Kampen var i utgangspunktet utsolgt, men de solgte billetter i billettlukene på stadion. Jeg hadde kjøpt billett på ordinært salg fra klubben. Det var rett ovenfor fansen til brusfabrikken fra Leipzig. Jeg må innrømme at Leipzig fansen var ganske høylytte og gode. I iallfall der jeg sto få meter unna Jeg hørte de iallfall altfor godt fra mitt sete. Men med 0-1 etter 1 min og 0-2 etter 24 min kan de ikke klage. Lurer på hvordan Rasenballsport fansen er i motgang?
Det var et veldig bra trøkk fra hjemmefansen. Südtribune på Böllenfaltor kokte gjennom hele kampen, til tross for 0-1 etter 1 min.
Darmstadt reduserte til 1-2 på straffe rett før pause. Jeg øynet et håp for hjemmelaget . Og hadde et sterkt ønske om å komme meg bort på ståtribunen bak mål.
Da jeg i pausen sto i kø for å kjøpe øl og bratwürst hadde jeg et øye på inngangene på hjemmeblokka. De fleste vaktene sjekket selve billetten. Men en kar ga faen. Jeg gikk på den inngangen. Øl i ene hånda og bratwürst i den andre. Vanskelig å holde opp billetten da. Jeg sklei rett inn sammen med andre som skulle i samme retning, nesten inne ved Ultraene på midten. Endelig fikk jeg lukta av ståtribune igjen. Kroppslukter av alle slag, bratwürst, øl og weed.
Det ble dessverre 1-3 tap for hjemmelaget. Leipzig ble for gode. Men hjemmefansen i Darmstadt er gode de også. Ikke nøl med å reise hit på kamp.
Nürnberg:
Dagen etter var tidlig start fra Darmstadt kl 06:35. Plan for dagen var tog til Nürnberg for å se Nürnberg – Hertha BSC på Max Morlock stadion.
Jeg møtte min kompis Danny på iCE toget i Frankfurt. Danny er fra London. Bor i Køln og har sesongkort hos Hertha. Han er på alle bortekamper og de fleste hjemmekamper. Vi møttes på toget til Arnhem for noen år siden da vi skulle se Tottenham i Conference League.
Etter kø på jernbanen ved Wurzburg,og en morgenpils kjøpt med fra Frankfurt, ankom vi Nürnberg drøyt 10 min etter skjema. Asbjørns svenske Hertha kompiser derimot, Jimmy og Joakim, på ICE tog fra Berlin, var sjukt forsinket. Parkplatz whiskey som vi hadde avtalt før kamp var bare å glemme. De traff heldigvis på tyske Danny, som kom med bil fra Salzburg, og fikk lagret PPW stashet i bilen hans på parkeringsplassen utenfor stadion.
Selve parkeringsplassen ble laget på 30-tallet og heter Grosse Strasse og var ment som en oppvisningsgate for Wehrmacht. Det rakk aldri å bygge mer enn 1600 av de planlagte 2000 meterne. Etter krigen brukte amerikanerne den som flystripe, før det senere ble en enorm parkeringsplass for biler.
Ca. 5000 Hertha fans hadde tatt veien fra Berlin. Danny fortalte om veldig bra oppmøte på alle bortekamper i år. Det er ny giv. Laget må bygges opp på nytt. Og supporterne virker tålmodige tross alt. Billett blant Hertha supporterne fikset Danny for meg.
Det var mye politi ved Hauptbahnhof i Nürnberg. De ville ha oss til å gå rundt hele stasjonen for å komme på toget. Men vi klarte lure oss gjennom en bokhandel og inn på et tog til stadion. Stadion er ca. 4 km fra Haubtbahnhof så man kan gå om man har god tid. Det går tog og trikker til stadion, så ingen problem med å komme dit.
Det er mye skog rundt Max – Morlock stadion slik som med mange andre tyske stadioner. Det er en sjarm med stadioner i skogen. Men jeg klarer ikke helt bestemme meg om jeg liker de i skogen, eller de byområder best.
Selve stadion er også noe for seg selv. En 8-kantet mastodont med løpebaner og plass til snaut 50000 tilskuere. Det var 37 000 på kampen. Tror det en ganske greit å kjøpe billetter her til de fleste kamper. Litt kult med en stadion med annerledes arkitektur, men jeg må si at jeg likte stadion i Darmstadt mye bedre. Dette blir altfor stort for meg, vi sto i en av kantene på svingen og hadde 30-40 m til det nærmeste målet.
Det er også mye historie på området. Vi går forbi Zeppelin field hvor nazistene hadde sine ralleys for 200 000 mennesker. Mye av det står fremdeles, og er åpent for publikum. Jeg brukte mye av dagen etter på museum ,og gå gjennom nettopp dette området. Mye ettertanke og refleksjoner.
Null stress og ikke noe bråk mellom fansen som jeg kunne se. Raskt og greit å komme seg inn på borteblokka når vi først skjønte hvor vi skulle gå.
Øl og pølsekøene var det man kan forvente.
Hertha tok ledelsen 0-1 etter 15 min. De reddet også straffe senere i omgangen. Det var god stemning til pause.
Så kom målene i mot. Kanskje litt ufortjent? Hertha hadde gløden gjennom hele omgangen. Men det stoppet opp rett før 16 m. De manglet det siste liksom
Jeg synes Hertha har noe på gang. Mange kontringer som nesten går igjennom. Litt udyktighet og litt uflaks.
Etter kampen møtte vi Jimmy, Joakim og tyske Danny. Det var endelig tid for Parkplatz whiskey på historisk grund. Dog ikke helt original PPW. Det var den vanlige Jim Beam whiskyen. Ikke den med eple smak. Til tross for tap var det god stemning. Engelske Danny satte seg på toget hjem til Køln, jeg fant meg ei kneipe i Aldstadt med øl og schnitsel og så slutten av Køln – Gladbach på TV.
Nurnberg er en flott by. Særlig gamlebyen med en godt bevart ringmur rundt store deler av kjernen. Vil tro at en tur her i desember på julemarked er stas.
Mandagen ble tilbrakt på museum. Om man bare har et bittelitte snev av interesse for tog, kan man lett tilbringe en hel dag på Deutche Bahn Museum i Nuremberg
Tirsdag tok jeg lokal tog til München og Kvelertak konsert før plikten kaller kaller resten av uka
To uker senere er jeg på veg til Tyskland igjen. Jobbmøte i Munchen denne gang. Jeg reiser ned på fredag formiddag selv om jeg ikke har en eneste billett til kampene jeg har i min terminliste. Planen er som følger:
Lørdag: 1860 – Munchen mot Jahn Regensburg i Dritteliga.
Søndag: Turkgucu Munchen – Bayern 2 i Regional Liga Bayern
Og onsdag FC Bayern Munchen – Galatasaray i Champions Leauge. Her snakker vi ekstremt forskjellige fotball verdener.
Fredagskvelden tar jeg U -bahn til Silberhornstrasse i Giesing. Like ved Grünwalde stadion. Bortsett fra en enorm mengde lyseblå stickers i rulletrappa opp til gateplanet er det ingen fussballstimmung i Giesing denne kvelden.
Jeg er forholdsvis tidlig oppe på kampdag. For det første må jeg ha billett, og for det andre vil jeg oppleve formiddagen i gatene rundt stadion. Jeg går opp til Giesing på en snau time. Det er en fin høstdag. Sola varmer. Ca 10-15 min før jeg kommer til stadion er treningsanlegget til 1860. Der er det er stor fanshop og billettsjappe. Til tross for at kampen har vært utsolgt på nettbutikken i flere uker får jeg kjøpt ståplass i Westkurve sammen med hjemmefansen. Veldig koselig på treningsanlegget, med en liten biergarten som er full allerede i halvtolv tida. Har kan du også se skjoldet som er beviset for at 1860 vant Bundesliga i 1966.
Ekstremt fornøyd med å ha fått kjøpt billett. Alle kamper her er veldig utsolgt. Men min erfaring i det siste er at det er mulig å få kjøpt billetter i billettlukene på stadion eller hos klubben på kampdag. Iallfall hos de litt mindre klubbene.
På vegen nedenfor Westkurve er det parkeringsplass for busser for fans som kommer utenbys fra. Her er det også mulig å få kjøpt billetter blir jeg fortalt.
Før matchen henger jeg på en ølhage som heter Grünspitz ca. 200 m fra stadion. Det er en ultras gjeng som selger fanziner, pins og kalendere. Øl, mye folk, mye weed og god stemning.
Det slår meg at det er mest menn over 40 her. Mulig kidsa i Munchen har blitt forført over til naboen FC Bayern? Kanskje med god grunn. Om du ikke liker lidelser og nedturer slik som verden stort sett har vært for 1860, siden de vant Bundesliga i 1966, og de trakk 90 000 tilskuere på Olympia stadion på begynnelsen av 70-tallet.
Det er mange cutte vester her. Mye mer enn jeg har sett tildigere på kamper i Tyskland. Men den kuleste supporter effekten går til mannen i leaderhosen med Sechzig på rompa.
Westkurve hvor hjemmefansen står er en en oval kortside uten tak. Ikke oval som i løpebaner innenfor, men en mellomting. Og kurven går langt inn på den ene langsiden. Betong og bølgebrytere. Her har det vært mye lidelse og mange nedturer. Men som de synger. Einmal Löwe, immer löwe. Tidvis veldig bra trøkk, tidvis litt dårlig også. Det går nok mye lyd opp i lufta. Et takk er her hadde vært fint for lyden, og også for de som lider seg gjennom sesong etter sesong i all slags vær. De blåser mye denne dagen. Dråper fra vannspredere før kampen blåser innover Westkurve og gir en iskald dusj man ikke kommer unna. Kapoen har ikke noe bur for ikke å falle ned. Han står rett på den lille bretten øverst på gjerdet.
Det er noe med sjela til denne kurven. Noe som setter spor. Noe jeg liker veldig godt. Jeg skal tilbake hit. Og lua jeg kjøpte med Sechzig i panna vil bli mye brukt.
Motsatt kortside er ganske liten og fylles helt av Jahn Regensburg fans. De er ganske aktive med både tifo og bluss.
En ganske spennende kamp, Jeg føler at 1860 skal score, de har et vist trykk gjennom hele matchen. Jahn Regensburg har ikke så veldig mye å by på.
Det fortsetter slik i 2. omgang. 1860 har både store sjanser og en god sikker keeper. Men da det ser ut til å ebbe ut i ett litt kjedelig 0 – 0 resultat klarer Jahn Regensburg å score et mål på overtid. Og med det vinner de kampen.
Min gode kollega og venn Bård har vært 1860 fan siden 80-tallet. Han fulgte matchen hjemme via Löwen-radio, og oppsummerte det ganske fortreffelig: Du fikk i hvert fall en veldig ekte opplevelse av hvordan det er å følge 1860. Det er veldig ofte NESTEN…
Jeg har en 13 år gammel datter, som spurte om jeg kunne kjøpe med en fotballdrakt når jeg var i Tyskland. Hun fikk valget mellom alle hjemme eller bortedrakter for klubbene jeg skulle besøke. Siden hun er oppvokst med Harry Kane på tv hver helg fryktet jeg hun ville velge en Bayern drakt med Kane på ryggen. Men hun valgte den flotte lyseblå hjemmedrakta til 1860. Som hun sa det selv: “Den var finest, og ingen andre har den”. Hun spiller på KM-laget til Rapid Athene/Kambo IL i Moss, og er antagelig den eneste 13 år gamle jenta i Norge som løper rundt i en 1860 München drakt. En oase i ørkenen av Premier League, Ronaldo og Messi drakter.
Søndag var det tilbake til Grünwalde stadion. Regionalliga Bayern og Türgüchü München mot FC Bayern 2. Jeg ante egentlig ingenting om hva som ventet. I motsetning til gårsdagen var det null stemning i gatene rundt stadion. Det var søndag, og hele Tyskland var stengt. Først ved portene til stadion var det noen Bayern Amature fans.
Westkurve og bortekurwen fra gårsdagens kamp var stengt. Hjemmefansen var meget få og hadde tilhold på hovedtribunen. Det vaier tyrkiske flagg, og det var tyrkisk musikk drithøyt på stadion høytalerne.
Selv kjøpte jeg litt tilfeldig billett til 10 Euro på motsatt langside og havnet da rett ved siden av FC Bayern 2 fansen. Eller Bayern Amature som de sang.
Det morsomste var at Bayerns «Kurdiske fanclub» stilte opp med eget banner og flere kurdiske flagg. Det skulle bare mangle da de spilte mot et tyrkisk lag. Selv så jeg ikke en eneste kurder blant FC Bayern 2 fansen…
Kun 550 tilskuere på en stadion som tar 15000 er lite. Litt trist siden det var så enormt flott i går med 1860. Iskald kastevind gjorde det fordelaktig for laget som hadde medvind. Türkgücü var hakket bedre en FC Bayern 2 og vant 1-0.
Etter kampen tok jeg U-bahn ned til sentrum og fotball puben Stadion am der Schleißheimer strasse, som har vært omtalt i Dritte Halbzeit tidligere. En fotball pub ganske lik Bohemen i Oslo. Alle verdens skjerf, drakter, etc. Men det som kanskje gjør det bittelitt kulere en Bohemen er at de har tribune. Og de har matservering.
Etter et par dager med jobb var det FC Bayern München – Galatasaray. Også en meget utsolgt kamp hvor jeg ikke hadde billett. Dagen før kampen var jeg innom billettkontoret til Bayern i Säbener strasse i håp om få en billett. Det sto noen fans utenfor en kjøreportene. Der var flere av spillerne på veg hjem fra trening. Og alle stoppet for å skrive autografer og ta selfies. Særlig Manuel Neuer tok seg god tid til alle. Stas. Säbener strasse ligger forøvrig kun 4-500 meter unna treningsanlegget til 1860 München.
Det var Iskald vind utenfor Allianz Arena før kamp onsdag kveld. Jeg loket rundt i en times tid på jakt etter billett. Halvveis tuslende tilbake mot toget 1 min før avspark fikk jeg napp på billett. 50 Euro av en sessongkortholder hvor kompisen var blitt syk. Face value. Scalperne på broa ved U-bahn ville ha 5-600 Euro.
Min nye venn heter Roland. Han og kompisen har hatt sessongkort siden 1994. Først på Olympiastadion, så det samme setet på Alianz arena siden den åpnet.
Det var sykt mange tyske tyrkere som skulle representere gamlelandet. Vil tro et sted mellom 1/4 til 1/3 av alle tilskuerene var bortefans. Overaskende at de tillot supportereffekter fra bortesupportere utenfor bortesupporter feltet. Selv i hjemmefansens hule i Südkurwe så jeg en oransje drakt. Men det var gemyttlig og fint. Ikke noe bråk som jeg kunne se.
Jeg satt i hjørnet rett ovenfor Südkurwe. Südkurwe var tamme. Kanskje den svakeste hjemmefansen av Bundesliga lagene jeg har sett. Det var litt skuffende. De er vel bortskjemte med alle sinetitler?
Tyrkere peip høyest, og tidvis sang høyest første omgang. Galatasaray hadde et mål annulert i første omgang. Men som (stort sett) alltid, Bayern vinner, og min gamle Spurs helt Harry Kane scorer begge målene for Bayern. Galatasaray fikk et mål på overtid. Men det ble aldri skikkelig spennende etter det. Bayern kontrollerte inn en 2-1 seier.
Dortmund
Den tredje turen til Tyskland denne høsten var en bursdagsgave til min samboer. Vi har i lengre tid snakket om å dra på tysk julemarked. Da min samboer er i overkant interessert i sport, og spesielt i sport hvor det deltar nordmenn tenkte jeg at en tur til Dortmund ville falle i smak. Hun så mange kamper på TV når Håland spilte der, og nå er jo Julian Ryseron sentral på laget. Men god hjelp fra Kongen av Ruhr fikk jeg kjøpt 2 billetter til Dortmund – RB Leipzig.
Bursdagsgaven ble tatt vel i mot. Vi fløy inn til Düsseldorf en fredag kveld. Og selv ned streik hos verkstedsarbeidene hos DB gikk det noen tog, og vi kom frem til Dortmund i rimelig tid. Etter en rask sjekk inn på hotellet ble det en runde på julemarked og litt Glüwein. Kvelden ble avsluttet på den utmerkede lille rockekneipa Cafe Banane i Rheinische strasse.
Vi var innom Cafe Banane alle tre kveldene i Dortmund. Hver kveld ble Die Toten Hosens sang ¨Bayern¨ spilt litt høyere enn andre låter. Og det ble allsang.
Ich würde nur nie zu den Bayern gehen! (Jeg ville bare aldri dratt til Bayern!)
I timene før kampstart dagen etter kom regnet innover Dortmund. Surt kjipt kaldt regn. Men etter å ha overvært Vålerenga – Tromsø i minus 13 helga før var vi godt forberedt på kaldt vær. Men selv med flere plussgrader var det surt og kaldt på Westfallenstadion.
Vi hadde plasser i nordøstkurve. På oversiden av bortefansen. Motsatt side av den gule veggen. Vi var tidlig ute på grunn av regnet. Det ble U bahn istedet for gåtur til stadion .
Jeg hadde vært der en gang tidligere. For et drøyt år siden da Sebastian Hallér utlignet til 2-2 mot Bayern München 5 min på overtid. En sjuk opplevelse da 80000 fans eksploderte i bierduche og klemming på ukjente menn.
Mats Hummels ble utvist tidlig i første omgang. RB Leipzig fikk umiddelbart et overtak de dessverre klarte å holde kampen ut. En utligning av Nickas Süle i siste minutt før pause skapte spenning og optimisme for hjemmelaget som var en mann mindre. Og dessverre spilte ikke Julian Ryerson pga. en kneskade kampen uka før.
Leipzig går opp til 1-3 utover i andre omgang før Niclas Fullkrüg reduserer til 2-3, 3 min ut i tilleggsminuttene.
Det ble en spennende kamp. Selv 10 mot 11 i 80 min. Og den gule veggen da. Selv om de antagelig ikke hadde sine beste dag skuffet de ikke. Mektig og rått når de setter inn trøkket.
Samboeren var fornøyd. Jeg prøvde å hinte om at det var mulighet for en liten togtur til Düsseldorf eller Køln dagen etter for mere fussball. Men det ble med den ene kampen på denne turen.
Håvard
——————-
EVD Redaksjonen takker for bidrag.