Intervju med Erlend Vågane fra 2012 om fanziner.
=Enga sin skribent Plex jr har snakket med Erlend Vågane i Brann fanzina som i disse dager er ute med utgave 2.
Fortell om den fanzina du jobber med?!
«En fot i virkeligheten» har kommet ut i et nummer og har vel ikke helt fått en klar profil ennå. Det startet da jeg fikk en SMS en sein kveld av en kamerat; han hadde bladd i den samlede utgivelsen av fanzinen The End og slengte frem at nå var det på tide å lage fanzine i Bergen igjen. To dager seinere hadde vi skrapt sammen en haug med folk til å skrive etter egne ønsker. Ideen var i utgangspunktet å lage en fanzine med et ganske bredt populærkulturelt innhold, men det ble i praksis en Brann-fanzine. Og fint er det.
Vi forsøker i alle fall å skape en fanzine som både veksler mellom det humoristiske, det kulturhistoriske og det mer supporterpolitiske. Uansett er vi ganske flatt organisert, en kollektivform hvor profilen blir til ut fra hva skribentene selv ønsker å skrive om.
Hvorfor er det så få fanziner i 2012?!
Det er i alle fall ikke av praktiske årsaker. Jeg var med på fanzinemakeri også på slutten av 90-tallet, og kan avsløre at det er mye, mye lettere i dag. Det er lettere å få med og kommunisere med bidragsytere, datateknologien har blitt langt lettere å håndtere og trykkeprosessen er billigere og mer fleksibel.
Jeg vil prøve meg på et lite resonnement rundt dette spørsmålet. På 90-tallet var det en enorm fanzineflora i Norge, og omtrent alle toppklubber hadde minst én uavhengig publikasjon. Men den gang var supporterkulturen som helhet langt på vei et slags undergrunnsfenomen i landet, og de fleste som var syngende, samlede supportere følte seg nok litt marginale. Da var fanzineuttrykket et format som passet godt, og det var nok en viktig måte å fremme en – i norsk sammenheng – ny supporterkultur.
Utover 2000-tallet har supporterkulturen blitt løftet opp som en del av hovedstrømmen. Det har kanskje redusert behovet for de tradisjonelle fanzinene. I tillegg har selvsagt internett blitt stadig viktigere, og interessante skriverier om fotball og supporterkultur er lett tilgjengelig. Men jeg tror det kommer til å dukke opp flere fanziner i årene fremover, spesielt av to grunner. For det første blir det stadig mer klart at internett ikke helt kan erstatte en samling artikler i et trykt format. Blogger fungerer godt som kommentarer og debattinnlegg, mens trykte utgivelser kan gi et bredere bilde av hverdagen. For det andre ser vi en fremvekst av nye subkulturer innen supportermiljøene, miljøer som ofte definerer seg som motstandere av den moderne, kommersialiserte fotballen. Da er fanzineuttrykket perfekt for å skape en identitet rundt de mer «ekte» fotballverdiene. Det er også et voksende behov for å nå ut med supporterpolitiske budskap i en tid da fotballen er i ferd med å glemme sitt kjernepublikum til fordel for fjernsyn og næringsinteresser.
Fordeler og ulemper med fanziner?!
Det er alltid en fordel med et stort mangfold av uttrykk, og jeg kan ikke se at det er annet enn teoretiske ulemper med fanziner. For øvrig tror jeg det du spør om er bedre besvart i spørsmål 2 🙂
Hva kjennetegner en god fanzine?!
Det er nærmest en klisje, men en fanzine må være uavhengig, et grasrotinitiativ. Innholdsmessig mener jeg det bør være en blanding av humoristiske skråblikk på og mer seriøs, kritisk holdning til egen klubb og fotballens utvikling generelt. En fanzine er på mange måter en dannende utgivelse, altså noe som på en eller annen måte forsøker å skape en alternativ opinion blant egne supportere. Det subjektive er derfor viktig, det at det er skrevet fra et nedenfraperspektiv. Mer objektivt reportasjestoff, tradisjonelle spillerintervjuer og den slags er etter min mening mindre egnet fanzinestoff. Det kan avisene og medlemsbladene ta seg av.
For oss har det vært svært viktig å holde bladet så billig som mulig. Fanzinen er folkets venn, og bør være så lett som mulig for så mange som mulig å kjøpe. EFIV koster 20 kroner – null overskudd og en enkel mynt å ta med seg på kamp.
Leser du andre fanziner og eventuelt hvilket?!
Jeg må innrømme at det blir lite fanzinelesing nå. På 90-tallet samlet jeg og leste alle norske fotballfanziner som kom ut. Jeg er ingen stor nostalgiker, men må innrømme at jeg savner utgivelser som Havgapet (Hødd), Ein straffe og eit sjølvmord (Haugesund), Humbug og Kanari (LSK) og selvsagt Barten, Bergens viktigste blad.
Til gjengjeld blir det svært mye lesing på internett. Sider som Twohundredpercent, Soccer Issue, The Swiss Ramble, Den osynliga handen og Tribunekultur gir et bredt innblikk i dagens fotball. Men det krever jo at en følger med og holder seg oppdatert selv, det blir som sagt aldri det samme som et blad du får trykket i trynet på stadion.
Hvilket fanesaker er viktigst i norsk fotball?!
Den klart viktigste fanesaken – slik jeg ser det – er kampen for et styrket demokrati i norsk toppfotball. Investorer og media får stadig mer makt over fotballens utvikling, mens klubbenes publikum – de som faktisk gjør at fotballen er noe spesielt, klubbenes hjerte, sjel og inntektskilde – blir reduserte til passive forbrukere.
Kampen for tilhengernes medbestemmelse i klubbene er enormt brei i England, hvor rike enkeltpersoner fritt kan bruke klubber som sine leketøy. I Tyskland og Sverige kjemper supporterne for å beholde reglene som sikrer at klubbene skal være medlemsstyrte. Norske supportere må våkne og kjempe for mer og reell medlemsmakt i sine klubber, spesielt i klubber som i praksis blir styrte av sine AS. I Brann er det heldigvis medlemmene som har all makt, andre klubber – som VIF – er ikke like heldige.
Den sportslige, publikumsmessige og økonomiske fremgangen til tysk fotball bør inspirere til kamp for et styrket demokrati i fotballen. Klubbene skal være eid og styrt av sine lokalsamfunn, ikke av menn med penger, uten peiling på fotballens egenart.
Er det noen fanziner igjen om 5 år?!
Ja, det tror jeg absolutt. Som sagt, jeg tror vi faktisk står overfor en renessanse for fanzinekulturen og den folkelige subkulturen den representerer. «Det papirløse samfunnet» er sterkt oppskrytt, og det er både etterspørsel og engasjement for fanziner blant norske supportere.
Da vi ga ut første nummer, var det nesten ti år siden sist det hadde blitt gitt ut en Brann-fanzine. Vi opplevde at vi måtte forklare mange hva en fanzine er, men interessen var svært god når vi først kom i gang.
Noen lesetips til våre lesere av fotballlektyre?!
Alle burde lese David Conns The Beautiful Game? Den tar på utmerket vis for seg hvorfor pengene fullstendig har overtatt engelsk fotball, hva som har gått galt og hva som er alternativene. Boken er etter mitt syn svært aktuell også i en norsk sammenheng, hvor vi på mange måter står overfor et veiskille mellom kapitalinteresser og publikums interesser.
Mange argumenterer for at det eneste som kan sikre fotballens fremgang er at enkeltpersoner får sprøyte inn store penger i klubbene, men Conn viser hvor galt det svært ofte går når et fåtall styrer utviklingen. Men han forteller også om supportere som har reddet sine skakkjørte klubber, overtatt styringen og ledet dem langt mer fornuftig og langsiktig enn de tidligere eierne.
Lykke til videre med arbeidet
Tusen takk for det, og i like måte!