For de uvitende hvem er Magnus Borgen?
Fyr på 40+ som er født og oppvokst i Smålensgata på Vålerenga. Spilte aldersbestemt i Vålerenga Fotball fra miniputt i Jordal barnehage til juniornivå da jeg gikk på Hellerud videregående. Mine 13 år i junioravdelingen på Valle var enormt givende og lærerikt. Masse gode minner, venner og gode verdier. 1981-årgangen hadde et fabelaktig samhold. Hadde bla. gleden av å spille med fine folk som Thomas Holm og Pa-Modou Kah og mange, mange flere. Har fulgt A-laget tett siden det turbulente 90-tallet. Fra nesten-nedrykket på Tønsberg Gressbane i 1992 til Europacup i 1998. Fra nesten-nedrykket i Vallhall i 2003, via sølv i 2004 og gull i 2005 til 7.plass-grossister senere år.
Prøvde iherdig å bli en god fotballspiller for å få lov til å oppleve Norges og verdens heteste fotballrivaliseringer. Da jeg ikke lyktes med egen fotballkarriere, reiste jeg ut i verden og hadde verdens beste backpacker-tur over 10 måneder der jeg så 17 av verdens heteste fotballkamper i 17 land på fire ulike kontinenter.
Det ble til boka «Fiender til vi dør». Ble aldri journalist, men ble plukket opp til å være høyrehånda til Bellona-leder Frederic Hauge. Satt i Bellonas ledergruppe i nesten 8 år, bla. som kommunikasjonssjef. Jobbet deretter med et norsk klimaprosjekt i ørkenen.
I vinter byttet jeg ut klimakrise med egen akutt «midtlivskrise» da fotballpresident Lise Klaveness spurte meg om jeg kunne tenke meg å bli hennes personlige rådgiver.
Mens andre 40-åringer ordner seg med hytter, nye biler, elsykler, motorsykler eller skiller seg til fordel for nye flammer, tok jeg spranget og sa ja til en jobb jeg aldri hadde trodd du skulle finne meg i om du hadde spurt meg bare for 2-3 år siden.
Gikk du fra Bellona og Frederic Hauge til NFF og Lise Klaveness? Hva var overgangssummen, 3 islendere gensere, 20 blodprins og 6 pakk med øl?
Stemmer. Overgangssum ikke langt unna. Frederic spanderte noen øl på Dubliner i Rådhusgata i etasjen rett under Bellona-kontoret, og ga meg en ny islender og hyggelige ord i avskjedsgave etter mange år. Islenderen var nyttig å ha nå i sommer. Sterkt undervurdert klesplagg når det er kaldt vær og vind. Har de siste månedene brukt den betydelig mer enn den landslagsdrakta jeg fikk i sign-on fee fra NFF.
Du jobber nå som rådgiver i NFF, hva innebærer jobben?
Personlig rådgiver for fotballpresident Lise Klaveness. Ringer du eller mailer du NFF med spørsmål til fotballpresidenten, så kommer du til meg.
Innebærer alt fra å være trafikkpoliti rundt kalender, til å svare på innkommende henvendelser fra inn- og utland. Forberede ulike reiser, foredrag, taler og møter. Sparre om mediehenvendelser. Sørge for at ulike satsingsområder blir prioritert. Delta i en rekke møter.
Med andre ord: Klassisk rådgiverstilling. Slike folk som alle toppledere i politikk, organisasjonsliv og næringsliv har rekende rundt i kulissene. Alt fra å holde tid, til forsøksvis å tenke og skrive ned noen kloke ting. Bære veske, vann & kaffe. Gjerne alt sammen samtidig.
Noen ting i NFF, som tar mer tid enn annet?
Definitivt kalenderen til Lise Klaveness. Den er mitt ansvar. Driter jeg meg ut der, så ligger jeg dårlig an. Failure is no option.
Det kommer inn en rekke foredragsforespørsler hver eneste dag. Med rundt 200 reisedøgn i året, både rundt i Norges 18 fotballkretser samt mye internasjonal reising, så kreves det over middels mye logistikk og planlegging for effektive dager, kveldsarbeid og helgearbeid. Legg til tidvis sterkt medietrøkk, mange politiske møter, og en WhatsApp som gjerne blinker som et discotek fra tidlig til sent, så har man cocktailingrediensene til en fotball-politisk livsstil.
VAR er jo heftig debatt i Norge akkurat nå. Dine tanker?
For det første har jeg stor forståelse og respekt for engasjementet til supportere. VAR representerer en stor endring. Det er også naturlig at supporterne står skulder til skulder og koordinerer med supportere i andre land.
Etter å ha brukt over ett år av livet mitt på å reise rundt og besøke supportere på fire kontinenter i forbindelse med skrivingen av «Fiender til vi dør», samt vært Vålerenga-supporter hele livet med over middels stor interesse for fanziner og supporterlitteratur, så har jeg forståelse for hvordan og hvorfor fotballsupportere argumenterer som man gjør. Supporterskap handler om identitet, tilhørighet, kultur, engasjement, synlighet, eierskap,og ikke minst en enorm oppofrelse både tidsmessig og økonomisk. Det er en livsstil. Supporterskapet posisjonerer fotballen som et helt unikt globalt, sosialt fenomen – som ingen andre idretter eller fritidssysler innen kunst eller kultur klarer med samme kraft og styrke.
Men: Selv om jeg fortsatt ser på meg selv som en fotballsupporter, betyr det ikke at jeg nødvendigvis at jeg er enig i alt som blir skrevet og sagt.
Nostalgi er fint, men det er sjelden en fornuftig strategi om man ser framover 5, 10, 15 år fram i tid. Alt var ikke bedre før.
Debatter blir polarisert gjennom media og sosiale medier. De som roper høyest og «makes the weather» får sin fortjente oppmerksomhet. Jeg har tidligere levd av å skape politisk konflikt og temperatur i forsøk på å drive igjennom endringer.
Det som gjerne drukner i spissformuleringenes tidsalder, er arbeidet for å drive fram pragmatiske kompromisser som meisles ut og finslipes . Dette er prosesser som gjerne tar flere år, og som krever god kommunikasjon, tillit, og tålmodighet.
Det interessante med en rekke debatter om mange ulike teknologier er at det gjerne ikke er teknologien i seg selv som folk reagerer på, men det er hvordan vi mennesker implementerer den nye teknologien og benytter oss av den.
Kan bruken av teknologien bli bedre, og videreutvikles og «tunes» i tråd med toppklubbenes innspill? Selvsagt!
Jeg har jo intervjuet deg noen ganger , men fortell gjerne om boka du gav ut, Fiender til vi dør. Fortsatt mulig å kjøpe?
Konseptet «Fiender til vi dør» ble skapt foran en PC i Aftenpostens gamle lokaler i Postgirobygget en sen kveld i 2007. Jeg var tilkallingsvikar i sporten, men kjedet meg litt. «Går du med en bokidé i magen?» plinget det inn i innboksen. Jeg hadde helt siden tenårene vedlikeholdt en liste over verdens heteste rivaliseringer i mer enn 30 land, og prøvd å følge med når disse kampene ble spilt. Jeg leter fram Google, saumfarte terminlister, og skrev en søknad knyttet til en reiserute som begynte i Medellin i Colombia og endte opp i Madrid. Brukte en hel internasjonal fotballsesong som backpacker til å reise til 17 land på fire ulike kontinenter. Dypt takknemlig til Per Borglund og andre i Aftenposten som refunderte alle utlegg for flybilletter og backpacker-hostell for et totalt ubeskrevet blad fra Vålerenga.
Finnes noen få fysiske eksemplarer igjen på nett. Tronsmos nettsider anbefales for de som skal kjøpe. Både utifra pris og idealisme.
Noen nye bokprosjekter på gang? Ingen konkrete planer. Hadde vært moro en gang i framtiden og besøkt de samme rivaliseringene 25 år senere, for å beskrive hva som har skjedd i supportermiljøene og på stadion siden mitt siste besøk.
Å skrive en bok er en hardcore ego-trip og ekstrem form for selvrealisering som også krever stor oppofrelse i form av tid og penger. Selv om man tar permisjon fra en jobb og skaper en god fotball-bok i norsk sammenheng, så er ikke inntektene noe man kan leve av. Jeg er veldig glad for at jeg skrev min bok over 13-14 måneder og ydmykt takknemlig å få dekket flybilletter til en backpacker-tur av de svært sjeldne, men on man ser kynisk på lønnskontoen som betaler lån hadde jeg tjent mer på å jobbe 2-3 måneder som skiftarbeider på IKEA Furuset (der jeg hadde sommerjobber tidlig 2000-tall) framfor å skrive og deretter selge noen tusen bøker.
Du er som sagt rådgiver i NFF, får du sett noe live fotball uten å være på jobb?
Prøver alltid å unngå å være på jobb når Vålerenga spiller. Ser ellers masse deilig breddefotball og barne- og ungdomsfotball som en vanlig tilskuer. På landskamper, cupfinaler og andre toppkamper i Norge og internasjonalt går jeg nå inn i jobbmodus.
Tanker rundt Vålerenga fotball i 2023?. Og hvor er de om 5 år? Med eller uten Trøim?
«Si meg hvorfor er du så forbanna, samtidig som du er så jævlig glad.» Den synes jeg oppsummerer 2023 hittil. Trøkket fra Vålerenga-supportere er sterkt imponerende i en sesong langt under pari. Grått, trist på banen.
Vålerenga anno 2028: Beslutningstakere og medlemmer i klubben bestemmer hvor Vålerenga er om 5 år. Det arbeidet må pågå kontinuerlig, og det fordrer at det jobbes langsiktig og strategisk av dyktige folk med livslange bånd. Jeg har tro på at det kan finnes gode løsninger. Det finnes folk i og rundt klubben som er glade i Vålerenga, og som er flinke til å drive fram action og ikke minst gode på å få med seg folk. Potensialet ligger der. Men problemstillingen rundt klubbens modell må selvsagt jobbes aktivt med over tid. Hadde det vært en quick fix hadde det vært enkelt, men denne form for systemtenking som må til er krevende og komplekst. Men langt fra umulig
Er Geir Bakke rette mannen for å snu skuta til en 7.plass?
Til 7.plass, ja.
Bok/Fanzine/podcast tips til leserne, gjerne flere
Hvor mange kan man nevne? Jeg er boknerd, med over 200 fotballbøker i velfylte bokhyller i kjelleren.
Folk som har lest dette intervjuet helt ned hit, har sikkert snust på «Fiender til vi dør».
Ellers anbefaler jeg alt du kan komme over av dyktige skribenter som Simon Kuper, James Montague, David Conn, David Goldblatt, Erik Niva, Ekim Caglarog Olof Lundh. Klassikeren «Football Against the Enemy» av Kuper har jeg lest minst 5 ganger. VM-bøkene til Michelet og Solstad inspirerer meg fortsatt. James Montagues «1312»og «Billionaires Club» var begge superinteressante, det samme gjelder «Ultra» av Tobias Jones om italiensk supporterkultur. I det siste har jeg lest «A woman’s game» av Suzy Wack og «Whatever it takes» av australske Bonita Mersaides pga kvinnenes VM og Australia. Begge anbefales varmt. Ellers har jeg historisk slukt alt av Qatar-litteratur.
Jeg har abonnert på Josimar siden grunnleggelsen. Svenske Offside kommer også i postkassa. Folk bør sjekke ut Idrettspolitikk.no på nett.
Jeg kjøper alltid fanziner uansett hvor jeg er, men det er dessverre få som har levende fanziner i print nå. Husker med glede blekker i A5 størrelse som Apestreken, Stang Ut og Alle Rettigheter. Fanzineselgere utenfor stadion som tok imot mengder med mynt. Det var tider.
Podcaster som jeg lytter til:
When We Were Kings for unik & eminent storytelling
Sport Unlocked med noen av de dyktigste internasjonale sportsjournalister for idrettspolitikk
Stang Ut og VPN for Vål’enga
Trikkeligaen for Oslo-fotball
Pyro & Pivo for supporterkultur og historier ingen andre forteller
Dritte Halbzeit for alt tysk
Km d’Amore for italiensk
Football Weekly for engelsk
Offside og Lundh for svenske vinklinger og spennende intervjuer
Du får 10 000 spenn fra en rik tante i England, du må bruke det på noe innen fotballen. Hvem ville fått de pengene da?
50% til norsk-brasilianske Karanba i en favela uten Rio, som har 700 barn og unge i utdannings- og fotballaktivitet i Brasil største fattigområde.
50% til Vålerenga Samfunn som gjør en enorm innsats for mange på Oslo Øst.
Siste spørsmål, savner du noe spørsmål?
-Stemmer det at ungene dine forbinder «Vålerenga Kjerke» som nattasang rett før de skal sove? Ja.