Planen var å reise til Tyskland for å se fotball fredag, lørdag og søndag. Men under planleggingen så jeg at Tottenham skulle spille Conference League kamp borte mot Vitesse Arnhem. Arnhem en kun 1 t og 20m med tog fra Düsseldorf. Jeg har vært Spurs fan i 30 år så jeg måtte få med meg dette også.
Sto opp grytidlig for å rekke fly kl 06:00. En mellomlanding i København og ankomst Düsseldorf 09:30. God tid til toget til Arnhem en time senere. Men det kom ikke noe tog. Så jeg måtte vente en time til. Men dette toget gikk ikke lenger en Duisburg. Der var det veldig mye om og men, og desto færre tog. Aller minst var det med informasjon, bortsett fra en liten «Falte aus» på info tavlene. Etter å ha spurt noen lokale fikk jeg vite at togene mot Arnhem ikke gikk pga en «vær relatert hendelse». Timene gikk og jeg kom i snakk med noen Spurs fans som var i samme ærend som meg.
Heldigvis selger de øl i kiosken i Tyskland. Og etter 5 timer kom det endelig et tog som gikk til Arnhem. Stemningen ble lysere og ølboksene ble lettere, og snaut to timer før match var vi fremme på Arnhem Central.
I Arnhem møtte vi ca 1000 Spurs fans på en stor bar ved bredden av Rhinen. Det var nesten like mye politi. Men lugn og fin stemning. Rakk en øl før vi ble busset i politieskorte opp til et bur utenfor stadion. Problemet var at jeg ikke hadde billett med bortesupporterne. Og de ville ikke slippe meg inn på tribunen. Ei heller ut av buret slik at jeg kunne gå til tribunefeltet jeg egentlig hadde billett til. Men jeg fikk slippe ut av buret etter en del om og men da jeg viste mitt norske pass.
Stadion var utsolgt. Hjemmefansen lagde bra stemning, og fikk med seg både langsidene og motsatt kortside gjennom hele kampen. Det var skuffene nok stadion-øl fra Budveiser. Hadde håpet på noe lokalt og godt. Men lov til å ta med øl inn på tribunen. Det var iskald vind så kald øl var ikke det som fristet mest.
Gelrodome har tak som kan rulles av og på. De pleier visstnok å gjøre det når det blir kaldt, og da har de også varme inne på stadion. Men pga. Corona regler må de ha taket åpent for å lufte….Norge spilte forøvrig EM kamp mot Slovenia i 2000 på denne stadion.
Dessverre tapte Spurs, men Arnhem by gikk bananas for å ha slått B- laget til en tidligere Champions League finalist.
Om man skal til Tyskland og det er hull i fussball kalenderen er det kort veg fra Ruhr til Holland, og det er mange kule lag og byer man kan oppleve.
Dag 2: Ståtribunelykke i Paderborn
Morgen etter kom jeg på toget tilbake til Tyskland, og det bar av sted til Dortmund som jeg hadde som base de neste dagene. En Air BnB leilighet ca 15 min gåtur fra Hauptbahnhof i retning Westfalenstadion. Men jeg måtte videre med tog for å se fussball.
Lykken er en ståtribune. Hvor du står så tett at du kjenner lukten av mennesker. På både godt og vondt. Hvor du ikke fryser fordi du deler kropsvarme med de rundt deg. Hvor du kommer i snakk med folk selv om du ikke kan språket. Hvor du kan drikke øl og spise bratwürst. På en fullsatt fotballstadion i 2. Bundesliga..
Slik hadde jeg det fredag kveld i Paderborn. Flomlys. Dugg i gresset. Småkaldt. En utsolgt liten stadion med plass til 15000 mennesker lagde enormt mye mer lyd en f.eks. Intility Arena i Oslo som er omtrent like stor.
Paderborn spilte mot det gamle storlaget Hamburg SV. Kampen begynte bra. Hamburg scorte etter 5 min. Spillet bølget frem og tilbake. Og ved ca 40 min utlignet Paderborn. Da var jeg dessverre nede for å kjøpe øl. Det positive med det var vel at jeg slapp å bli våt og kald av en bierduche. 2. omgang ble også jevnspilt. Men på overtid scorte Hamburg 2-1 og vant kampen. Det var mange fra Hamburg på denne delen av ståtribunen, og det ble noe små-ampert fra hjemmefansen da jublende bortesupportere på samme tribunesekskon begynte å synge «Scheise Paderborn».
Det var mange Hamburg supportere på samme tog som meg tilbake til Dortmund, og det var god stemning og nok øl.
Dag 3: Drømmedag i Superliga
Lørdag hadde jeg egentlig tenkt å se Arminia Bielefeld mot Borussia Dortmund. Men siden Haaland var skadet og billettene i Bielefeld var utsolgt, så dro jeg til Düsseldorf i stedet. Der spilte Fortuna Düsseldorf mot Karlsruher SC kl 13:30, og det var ståplass billetter med hjemmefansen til 15 Euro tilgjengelig fra klubbens hjemmeside.
Jeg kjente ikke mye til klubben fra før, annet enn samarbeidet med Die Toten Hosen. Og koblingen øl, fotball og punkrock ligger mitt hjerte nært. De tidligere draktene med Die Toten Hosen logoene var overalt på stadion. Tydelig at bandet er populære her da de spiller to utsolgte konserter på samme stadion neste sommer, mens Fortuna midt på tabellen i 2. Bundesliga trakk 22500 tilskuere på en stadion med plass til 55000.
Lunch ble inntatt på stadion. Schumaker Alt bier og bratwürst. Nydelig øl med en mørk kobbebrun farge. Ble den nevnt i Dritte Halbzeit sin stadion-øl kåring?
Jeg kom i snakk med hyggelige fans som synes det var stas at det kom en fyr fra Norge for å se klubben deres. Bra stemning selv om Ultraene ikke var der. Kampen endte fortjent 3-1 til hjemmelaget.
Det var happy hour på de fleste barene i gamlebyen i Düsseldorf etter kampen. Kneipene var stappfulle, og det ble nok en bra lørdagskveld. Men etter en Wienersnitzel og et par Altbier, satte jeg kursen for Gelsenkirchen.
Det er egentlig ganske enkelt å finne frem til en fotballstadion i en by du aldri har vært i. Fra jernbane stasjonen er det bare å følge strømmen av mennesker med skjerf og drakter. Slik er det også i Gelsenkirchen.
Jeg fikk kjøpt meg billett utenfor stadion selv om kampen var dønn utsolgt. Havnet ganske nær banen på rad 10 på den ene langsiden. Nord Curve var rett til høyre for meg. Sittetribune med stort sett bare pensjonister i nærmeste omkrets. Disse karene hadde nok sin storhetstid da Schalke spilte på Parkstadion.
Allerede 40 min før kampen startet var det elektrisk inne på Veltins arena. Nord Curve var stappfull, og ultraene var på plass og pisket opp stemningen gjennom hele kampen. Dette var første gang ultraene til Schalke var tilbake etter Corona, og de hadde mye å by på etter lang nedstengning. «Asoziale Schalker» gikk i loop i Nord Curve og det var umulig å ikke synge med.
Dynamo fansen var også fantastiske. Ekstremt taktfast OST – OST – OST DEUTCHLAND runget på stadion. Og det langstrakte DY – NA – MO med lange pauser mellom stavelsene er brutalt bra.
Schalke vant 3-0, men var kanskje ikke så overlegne som resultatet sier. Med det inntok de 2. plass på tabellen før søndagens kamper ble spilt. Denne klubben fortjener å spille på øverste nivå. Det er tross alt bare tre år siden de spilte Champions League. Stemningen og atmosfæren er det absolutt kuleste og mektigste jeg har opplevd på en fotballstadion. Ble litt rørt der jeg satt med en litt daff Veltins pils og snitzel i rundstykke og opplevde dette.
Dag 4: Lokal derby I Køln og gjensyn med Bayer Leverkusen
Jeg har en personlig historie med Bayer 04 Leverkusen. Sommeren 1983 var jeg en uke på treningsleir med dem i Sandefjord. Arne Larsen Økland var deres store norske stjerne, og de skulle gjøre sesongforberedelsene i Norge. Min far har i stort sett hele sitt yrkesaktive liv jobbet for Bayer sin Norgesavdeling. Han var ganske ofte i Tyskland på jobbreiser og jeg hadde som eneste på skolen tysk fotballdrakt. Dvs. Bayer 04 drakt. Og annenhver uke hadde han kampprogram fra Leverkusen sin siste hjemmekamp med hjem fra jobben. En periode var det også kampprogram fra Bayer 05 Uerdingen. Skulle ønske jeg hadde tatt vare på alt dette.
Tilbake til treningsleiren i Sandefjord. Økland ble solgt til Racing Club Paris et par uker før avreise til Norge. Fotball-laget trengte en tolk. Og min far vant loddtrekningen blant de ansatte hos Bayer i Oslo. Det ble en solfylt sommeruke på hotell i Sandefjord for hele familien. Jeg var 9 år gammel den sommeren. Vi var med laget stort sett hele tiden. Spiste sammen med dem på hotellet. Jeg var med dem i bussen til trening og kamper, og som selvutnevnt ballgutt på treningene. De spilte kamper mot Fredrikstad (1-0 tap), Strømsgodset (husker ikke resultatet) og Jerv (0 – 10 seier). På Fredrikstad spilte en ung Jørn Andersen antagelig sin første kamp mot et tysk lag.
Trener for Leverkusen var Dettmar Kramer som tidligere hadde ledet Bayern München til Serievinnercup titler i 1975 og 76. Den mest profilerte spilleren var Herbert Waas som hadde noen få landskamper for Vest-Tyskland. Jürgen Röber spilte på laget. Han har senere trent blant annet Stuttgart, Dortmund og Hertha Berlin. Av de andre spillerne var det en fattern likte godt, Dieter Bast. Dieter Bast spilte for Rot-Weiss Essen fra 1970-77, og senere for VFL Bochum før han gikk til Leverkusen. Fattern bodde i Essen i 1972, før jeg ble født. Og da pleide han å gå på gamle Georg-Melches-Stadion for å se Rot-Weiss Essen og Dieter Bast.
Alt har vært perfekt lagt til rette for at jeg skulle bli Bayer Leverkusen fan. Men sånn har det ikke blitt. Jeg har egentlig ikke fulgt dem noe særlig fra jeg flytta hjemmefra på 90-tallet. Før nå de siste årene etter jeg begynte å følge med på tysk fotball igjen. Jeg har «prøvd» å bli fan av dem, men jeg bryr meg ikke om de taper. Har egentlig ikke funnet noe favorittlag i Tyskland enda. Jeg liker flere lag. Og det er litt godt også, så slipper jeg å bli deppa over et lag som «aldri vinner». Jeg kan glede meg over gode kamper, mange mål og herlig kok på tribunen.
Men nå skulle jeg endelig se Leverkusen live for første gang siden Gamle Fredrikstad Stadion i juli 1983. Mot selveste erkerivalen 1. FC Køln. Jeg ankom Køln Hauptbahnhof et par timer før kampen. Ruslet opp til Neumarkt hvor trikken går opp til RheinEnergieStadion. I en sidegate til Neumarkt kom jeg over en liten fussball kneipe som heter Thiebolds Eck. Hele kneipa var tapetsert med Køln effekter, og noen skjerf fra andre klubber. De serverte også den vanlige kneipe gourmet-maten. Fullt hus og jovial stemning. Det ble 4 små Kølsch før jeg satte meg på trikken til stadion.
Kampen var utsolgt, men dagen før kamp var det noen få billetter å oppdrive på nettsiden til FC Køln. Dessverre ikke ståplass. Jeg satt høyt oppe i andre etasje omtrent ved dørlinjen, og så bedre enn linjedommeren om det ble corner eller ikke. Curven til hjemmefansen var rett nedenfor. Det var bra med synging. Men ingen Ultras til å piske det videre. Køln hymnen før matchen var meget bra, og skjerfhavet enormt over hele stadion.
Jeg var spent på hvordan kampen ville bli siden begge lag kom fra stortap forrige helg. Leverkusen putta to kjappe mål i starten av første omgang. Og det så ut til å bli en lett borteseier. Men Køln kom tilbake med to mål i andre omgang. Det endte uavgjort og Køln fansen hånet Leverkusen med «Nimal Deutscher Meister» . En kul og underholdene fotballkamp.
Bortefansen leverte bra fra motsatt hjørne av der jeg satt. Det skulle egentlig bare mangle i et derby som dette. Det er mulig de hadde Ultras også, da det var mye trommer og aktivitet på bortefeltet.
Jeg kan også melde om mange fans med Baumgart sixpence. Om det er offisielt supporterutstyr eller ikke vet jeg ikke, men jeg observerte flere med sixpence med en liten rød og hvit stripe på baksiden.
Etter kampen kjente jeg på at fem kamper på 4 dager er mye. Var sliten. Mye gåing!. Det gjelder å ha gode sko på tur! Og det var mye venting på tog. Deutche Bahn leverte dårlig denne helga. Vet de kan bedre.
På togturen tilbake til Dortmund så jeg flomlysene fra Ruhrstadion i Bochum og deres kamp mot Eintracht Frankfurt. Det ble en siste wienersnitzel hos Kevin Grosskreutz på Mit Smackes før det ble natt. Kevin var ikke på jobb sent søndag kveld, men jeg fikk holde, og ta bilde med replikaen av DFB-pokalen hans. Den står i baren!
Epilog:
To dager etter jeg holdt DFB pokalen til Kevin Grosskruetz spilte Borussia Dortmund mot Ingolstadt i cupen. En liten gjeng fra Ingolstadt var innom Mit Smackes og fant det for godt å stjele pokalen som sto i baren. I en taxi på veg gjennom Dortmund-natten synes taxi-sjaføren det var noe kjent med pokalen og tilkalte poltiet. Gutta fra Ingolstadt ble stoppet og pokalen kom tilbake til sin rette eier. Da Kevin Grosskreutz, to ganger tysk ligamester, tysk cupmester og verdensmester i fotball fra Brasil-VM 2014 ble spurt om han ville anmelde forholdet svarte han: «Vi har alle gjort dumme ting i fylla, så jeg vil ikke anmelde forholdet. Gutta forsto de hadde gjort noe dumt, og jeg har fått igjen pokalen. Så vi glemmer dette».
Lenke fra Fredrikstad Blad om kampen FFK – Bayer Leverkusen.
Dette Reisebrevet var med første gang Dritte Halbzeit nummer 160. Skrevet av Håvard Wien. Skulle vært med i DNT#2 som aldri kom. Håvard har godkjent at dette trykkes.