Noen måneder siden Ikaros feiret 15 år på stadion. EVD har intervjuet Matiijas Loeb. Bli gjerne med videre.
Unge Enga startet opp i 2005, i 2010 kom Ikaros. Hvem og hvorfor startet man opp Ikaros for å følge Vålerenga?
Deler av svaret ligger i spørsmålet. Unge Engas avvikling ble på sett og vis en av årsakene til at Ikaros startet opp. Det var et stort generasjonsgap blant aktive supportere, og en del unge fans fant ikke sitt uttrykk på tribunen på denne tiden, og valgte da å starte opp Ikaros.
Ikaros ble etablert av unge, utålmodige supportere, stort sett i slutten av tenårene og begynnelsen av tjueårene, som ønsket å fornye og styrke særlig det visuelle uttrykket for Vålerenga på tribunen.
Hvor mange er dere i Ikaros, pluss yngre, når kommer eventuelt Ikaros eldre?
For å være helt ærlig har jeg ikke peiling. Jeg er ikke like aktiv som før, og det dukker stadig opp nye fjes hver gang jeg snur meg. Jeg har knapt nok oversikt over meg selv, langt mindre over totalen. Det jeg derimot kan si, er at det feltet vi tok plass på på stadion nå er altfor lite.
For de uvitende lesere, hva er forskjell på juletre, ultras og casuals?
Juletreet er et bartre som pyntes med lys og ulike former for juletrepynt. Det settes opp både inne og ute, i private hjem, i offentlige bygg, kirker, barnehager, skoler samt i parker og på torg, som en del av julefeiringen. Gran er det vanligste treet, men furu brukes også. I moderne tid har juletreet blitt et av julens mest sentrale symboler i store deler av verden. Mange steder er det også tradisjon å gå rundt juletreet og synge julesanger sammen, som en del av feiringen.
Ultra(s) stammer fra latin og betyr «ekstrem», «langt utenfor normalen», «fanatisk» eller «kompromissløs». Begrepet brukes i flere sammenhenger, og et eksempel finner vi i betegnelsen ultraprosessert mat. Dette er matvarer som har gjennomgått omfattende industriell bearbeiding og ofte inneholder ulike tilsetningsstoffer. Typiske eksempler inkluderer kjeks og enkelte typer frokostblandinger.
Casual(s) viser til en europeisk klesstil som legger vekt på komfort og personlig uttrykk, og som står i kontrast til både formelle og konforme måter å kle seg på. Forenklet kan «casual» beskrives som avslappet, uplanlagt, tilfeldig og uformelt. I arbeidslivet kommer dette også til uttrykk ved at enkelte bedrifter praktiserer casual Friday, hvor ansatte kan kle seg mer uformelt enn ellers i uken.
Er det mye regler?. Som feks hvis man klarer å rappe ett banner så må gruppering legge ned?
Jeg tror alle subkulturer har sine egne uskrevne regler og normer. Personlig mener jeg at deler av ultrasmiljøet til tider blir for opptatt av å følge bestemte tradisjoner, i stedet for å utvikle sin egen identitet. Samtidig må det også finnes noen grunnprinsipper. For eksempel: hvis erkerivalen din står og poserer med banneret til gruppa, så ser jeg ærlig talt ikke helt hvordan man skulle fortsette virksomheten etter det.
Er det vanlig at grupperinger har vennskap med andre, har Ikaros noen og eventuelt hvem?
Dette varierer mye fra land til land, fra klubb til klubb og avhenger i stor grad av kulturen rundt miljøet. Da jeg var yngre, likte jeg best «vi hater alle, alle hater oss»-mentaliteten. Men med noen år og litt erfaring innser man hvor lett det er å skaffe seg fiender, og hvor mye vanskeligere det er å skaffe seg ekte venner. Det finnes mange land, klubber og grupperinger med verdier og tankesett som ligner vårt, og jeg mener at erfaringsutveksling er viktig for å utvikle seg som gruppe.
Ikaros har vennlige og jevnlige kontakter med grupperinger i flere land og flere klubber. Noen av disse båndene er sterkere enn andre.
Siden man startet opp SLO ordningen i Norge, har Ikaros levert flest til Våleerenga?
Utvilsomt. SLO-ordningen har eksistert i over ti år nå, og dessverre er turnoveren ganske høy, både i Vålerenga og i Norge generelt. Jeg mener det er uheldig å basere en så viktig rolle utelukkende på frivillighet.
Når det er sagt, er det helt tydelig at Ikaros prioriterer arbeidet med å tilrettelegge for stående og syngende supportere, og å sikre at de har en stemme ved bordet. Dette engasjementet har også ført til at gruppa har levert sju SLO-er til Vålerenga, både på herre- og damesiden..
Fortell gjerne leserne som ikke hva en SLO er?. Hvorfor er dette viktig da?
Det er snart fem år siden jeg takket for meg som SLO, men temaet dukker fortsatt opp jevnlig. En SLO – Supporter Liaison Officer – fungerer som bindeleddet mellom klubben og supporterne. I en tid hvor stadig flere aktører ønsker sin del av fotball»produktet», kan SLOer sørger for at supporternes stemme faktisk blir hørt.
At klubber har egne folk for sport, økonomi, media og alt mulig annet, regnes som helt naturlig. Men at noen skal ha ansvar for det som etter min mening er den aller viktigste delen av klubben, fansen, det viser seg ofte å være mer kontroversielt enn man skulle tro. Hvorfor det er sånn, får andre gjerne forklare. Men behovet for rollen er i hvert fall udiskutabelt.
Pandemien stoppet dere fra å feire 10 år i 2020. Litt nedtur?
Både ja og nei. Klart det er en bragd i seg selv å komme seg helt opp til 6. klasse som gruppe, men pandemi og fest går som kjent dårlig sammen. Selv om noen absolutt måtte feire med sushi i bursdagsselskapet sitt på Geilo
Men dere tok det veldig godt igjen med 15 årsfesten nå i 2025?
Om du spør paret som var på sin første date i pizzarestauranten ved siden av konsertlokalet på Carls, så tror jeg du får et krystallklart svar!
Årets sesong da, hva syns du om denne både på banen og tribunen?
Jeg har lenge sagt at jeg heller vil se et konsekvent rævvaVål’engalag enn et inkonsekvent ett. Men etter 2023-sesongen trekker jeg det tilbake. Sportslig har det vært noe nesten nostalgisk over et lag som klarer å snuble mot Hak-Mam den ene uka og rundspille Bodø/Glimt den neste. Alt i alt er jeg faktisk fornøyd. Jeg savner ledertyper og litt mer mentalitet i laget, men når hadde vi egentlig det sist?
På tribunen har det vært outstanding. Østblokka holder høyt europeisk nivå, og bortesupporten er til tider helt loco. Tifo-gamet har vært knallsterkt, særlig med tanke på at dette var et år uten derby. Stakkars bønder den dagen prestasjonene på banen matcher nivået på tribunen.
Neste steg bør kanskje være å senke tempoet på enkelte sanger og jobbe enda mer for å få med langsidene. Det er fortsatt potensial der.
Hvorfor skal man ta turen til å se Vålerenga på Valle ?
For å nyte synet av Østblokka, selvfølgelig!
I tillegg har Vålerenga et lag fullt av spillere som kan underholde, både unge og erfarne, og flere av dem med solid Oslobakgrunn. Med andre ord: det finnes mer enn nok gode grunner til å ta turen til Valle.
I 2025 har man sosiale medier. Du var på reise med familien til Sør-Amerika. Ble det noe fotball live? Fortell?
Familien uteble på turen til Sør-Amerika, men de ble med til Sør-Afrika et par måneder senere 😛
Turen til Sør-Amerika var en konferansetur til Chile. Jeg var der bare én uke, hvor fem av dagene var fulle jobbdager, så muligheten for å se fotball var relativt smal. Likevel klarte jeg å klemme inn både seriekamp og treningskamp. Jeg skriver et reisebrev om opplevelsen til neste utgave av Østkantpakk, det er nesten umulig å være kortfattet om fotball i Latin-Amerika. Bare spør hvem som helst som har vært der: Det er ekstremt,langt utenfor normalen; fanatisk; kompromissløst!
Nivå på tribunen i Sør-Amerika i forhold til Norge?
En av grunnene til at jeg elsker å se fotball når jeg er på reise, er at tribunen ofte speiler samfunnet. Derfor gir det egentlig lite mening å direkte sammenligne tribuner i Chile med tribuner i Norge, de uttrykker helt forskjellige virkeligheter.
Men for å sette ting i perspektiv: Under treningskampen mellom Colo Colo og Real Valladolid var det flere som sto og grein åpenlyst da man mintes en tidligere lagkaptein som døde for… 98(!) år siden. Det sier litt. Mitt inntrykk er at følelser generelt kommer mye sterkere til uttrykk i Latin-Amerika.
Hva pleier du å ha i glasset, hvis du skal når du får tid til det?
Godt spørsmål, og det kommer helt an på settingen. Til de som hørte Stang Ut sin siste podkast med tifolegenden KjellHenning, så deler jeg hans entusiasme for surølet Fou’foune av det belgiske bryggeriet, Cantillon. Men, samtidig er jeg enganske simpel mann, og foretrekker oftere en kald FB (Frydenlund Blå).
Jeg drikker egentlig ganske sjeldent, men hjemme går det heller i et glass vin enn øl, og aller helst georgisk oransjevin. Det meste av vin i Georgia lages på konvensjonell måte, og metoden er på UNESCOs verdensarvliste. Kulturarv er gøy!
Om 5 år, hvor er En Vakker Dag og du da?. Egen losje på Valle?
Jeg håper aldri jeg ser fotball, eller rettere sagt, Vålerenga, fra losje. Jeg trenger betong under beina!
Så håper jeg en vakker dag, at redaktøren i En Vakker Dag, finner veien tilbake til betongen!
Trøim ut, ja eller nei?. Hva skjer hvis det skjer?
Ut med pakket! Klubben har vært holdt som gissel lenge nok. Avtalen går ut i 2028, og jeg håper virkelig at vi kan stå på egne bein før den tid. Jeg ser heller VIF langt ned i divisjonene mot Lyn 3 enn å bli saktekvælt av Trøims klamme hender.
Takk for intervjuet og lykke til videre min umBRO venn.