Grattis med ny bok, Fortell om den og hvorfor skal man kjøpe den?
Tusen takk – denne boken er jeg veldig stolt av!
Jeg fulgte EM fra tribuneplass som journalist, på oppdrag for blant annet Josimar og Soccervoice. Boken handler først og fremst om en magisk fotballsommer, med spennende kamper og fantastiske opplevelser på ulike stadion over hele Tyskland, men den handler også om alle menneskene jeg møtte, om Berlinmuren, fanzones, den kalde krigen, livet i gamle DDR, supporterkultur, tyske fotballkneiper og mye, mye mer. Jeg har ønsket å skrive en historie hvor leseren føler at hen er til stede i Tyskland sommeren 2024, kjenner smakene og luktene, opplever forventningen og spenningen på tribunen og stemningen på den tyske fotballkneipen. Jeg håper også at jeg har greid å beskrive fotballens rolle i et større perspektiv, som en arena for samhold, tilhørighet og magiske opplevelser. Og hvis leseren kjenner på noen av de samme, store følelsene som jeg gjorde under mitt opphold i Tyskland i sommer, har jeg lykkes med prosjektet.
Boken har allerede fått glimrende anmeldelser, og mye oppmerksomhet i fotballmiljøet. Norges beste kommentatorduo, Roar Stokke og Lars Tjærnås, har sammenlignet Fußball’s coming home med Solstads og Michelets udødelige VM-bøker fra 80- og 90-tallet. Det er en stor anerkjennelse for meg som forfatter. Jeg setter de nevnte bøkene som noe av det beste som er skrevet om fotball, og sammenligningen fra de to nevnte herrer gjør meg både stolt og ydmyk.
Beste/Værste minne fra Fotball EM?
Beste minne inne på stadion: Gruppespillkampen mellom Østerrike mot Nederland på Olympiastadion i Berlin. En fantastisk artig kamp som endte 3-2 til Østerrike. Gegenpress-fotballen Ralf Rangnick står for, er uhyre fascinerende. På 3-2 til Østerrike og med fem minutter igjen å spille, kontret Østerrike. Alle østerrikerne gikk rett i angrep, til den desidert høyeste jubelen hele kvelden. Slikt varmer et fotballhjerte som elsker å se lag som tør å ta sjanser, og de blir det dessverre stadig færre av i den moderne fotballen. Beste minne utenfor stadion: å møte georgiske supportere på førstegangsreis. For en fest! I tillegg var det utrolig sterkt å møte ukrainske supportere som rett og slett hadde bestukket grensevaktene i sitt eget land, for å komme seg ut av Ukraina og videre til Tyskland for å heie fram laget sitt, i en vanskelig tid for Ukraina. Slike møter får meg til å forstå hvor mye fotball faktisk betyr, for svært mange mennesker, over hele verden. Verste minne: å se engelske fotballfans i Berlin oppføre seg som om de eier verden, og bokstavelig talt pisse på alt og alle andre. Alle land har supportere som ikke kan å oppføre seg når de er på reise, men England har dessverre litt for mange av den ubehøvla sorten. Jeg har sett det samme mange ganger før, det er helt utrolig at engelske supportere på tur aldri lærer.
Hvorfor tror du så mange nordmenn elsker å dra til Tyskland for å se fotball?
Først og fremst: stemningen på tribunen! Tyskerne elsker fotball. Tribunene er fulle, hver eneste helg. Bundesliga har de høyeste tilskuertallene i Europa, og ikke langt bak følger faktisk 2. Bundesliga.
Det er trygt å se kamp i Tyskland, det er et svært sjeldent bråk eller ufred, verken inne på stadion, eller utenfor. I tillegg er det enkelt å reise rundt i Tyskland, og prisene for å se fotball er på et langt lavere nivå enn for eksempel i England. Og spør du meg, går de tyske fotballkneipene de engelske pubene en høy gang, ikke minst på kampdag! Ta turen innom Abseitsfalle («Offisidefellen»), Union Berlin-supporternes stamsted like ved hjemmebanen An der alten Försterei på kampdag, så skjønner du hva jeg mener!
Hvorfor er det så få eller ingen andre uavhengige magasiner i Norge ala Josimar?
Det å drive seriøs fotballjournalistikk er tidkrevende og kostbart. Potensielle lesere kvier seg for å betale for fotballstoff, det florerer av gratis nyhetssaker på nettet. Jeg skulle ønske flere fotballinteresserte tok seg tid til å være litt mer kvalitetsbevisste, det er utrolig mye dårlig fotballstoff der ute, og sensasjonsjaget kjenner ingen grenser. I dag er Josimar et av svært få norske magasiner som leverer på høyt nivå, og som alltid passer på å sparke riktig vei – oppover.
Kommer Norge til VM 2026?
Hadde du spurt meg for en uke siden, ville jeg ha svart et bastant nei. Men så seilte Norge uventet til topps i sin Nations League-gruppe, og nå ser det plutselig langt lysere ut. Jeg velger likevel å være betinget optimist, for når det gjelder det norske landslaget, har jeg sett altfor mange nesten-resultat de siste 24 årene til å tro blindt på at våre beste menn vil lykkes når det virkelig gjelder.
Noen nye prosjekter på gang?
Massevis! Jeg sysler med tanken på en oppfølger til min forrige fotballbok, Drømmelaget. Denne gang er det fristende å legge handlingen til 90-tallet. Tenk deg et lag med Higuita, Gascoigne og Cantona – det lukter både krutt og skandaler!
Og nå som jeg har skrevet en bok om et EM i fotball, er det nærliggende å planlegge en bok om et VM. Første mulighet er VM i USA, Mexico og Canada i 2026. Det kommer til å bli en ordentlig fotballfest, som jeg har veldig lyst til å ta del i!
Lykke til videre og takk for intervjuet
Boka kan bestilles her:
https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/sport/ballsport/fussball-s-coming-home-9788284163673