For de uvitende, hvem er Stig H. Christensen?
– Jeg vokste opp på Midtåsen mellom Ljan og Ljabru, og flytta til Vålerenga i 1976. Jeg har tre voksne barn, to av dem spilte fotball i Vålerenga. Nå bor jeg på Etterstad. For øvrig bor fire av fem barnebarn i Vålerenggata. I siste halvdel av 90-tallet satt jeg i juniorstyret sammen med mange andre som hadde barn i klubben.
På 90-tallet var du med å starte Vålerenga mot Rasisme, fortell?
– Etter at en håndfull supportere stilte på kamp i Bergen sommeren 1995 med «hvit makt» på t-skjortene, møttes en del av oss i og rundt juniorstyret i en hage i Vålerenggata 33 og malte en parole mot vold og rasisme. Ledelsen i klubben sa «kjør på» og vi hadde med denne parola på Vålerengas kamper under Norway cup det året, og senere også på Ullevål og Bislett.
Året etter startet vi Fargerik fotball, basert på lav terskel og deltakelse gjennom skolene i strøket. Dette spredte seg til andre klubber og ble en landsomfattende turnering.
Så kom den formelle dannelsen av prosjektet og etter hvert ble Vålerenga mot Rasisme en integrert del av klubben. Jeg ble prosjektleder på halvtid fra januar 1998 og vi fikk offentlig støtte fra mange hold, samt fra LO og NHO, privatpersoner og bedrifter.
Vi som husker 1997-sesongen med ? på drakta. Mange tenkte sponsortørke, men så dukker den kuleste drakta som noen sinne er laget opp?
– Ja, det var stort da gutta løp inn på Bislett med «Vålerenga mot rasisme» på brystet i april 1997. Cupfinalen det året var også fantastisk, med møte på Sotahjørnet arrangert av juniorstyret, busser over til Bislett og tog med flere tusen deltakere opp til Ullevål. 4 – 2 over Strømsgodset og en helt vanvittig fest på Rockefeller om kvelden. De aller beste gutta vant og i fjor var det jubileumsfest.
–
Men 25 år senere er altså det å bekjempe rasisme like viktig. Jacob Dicko Eng fikk jo kjenne på det?
– Ja, nylig var det Dicko Eng, i fjor var det Osame, og det går igjen andre steder i Norge og internasjonalt. Dermed kan vi aldri stoppe å bekjempe dette samfunnsondet. All honnør til Klanen som etterpå stilte med parola«VÅLERENGA MOT RASISME» godt synlig. De har for øvrig hatt fullt trøkk på å støtte laget i høst i en vanskelig tabellsituasjon. Fantastisk!
Heldigvis har vi også Vålerenga Samfunn som gjør en glimrende jobb på området. De tok over etter det prosjektet vi startet og er nå en stiftelse med fem ansatte på heltid.
Du driver også med noe spennende som gåfotball med Vålerenga. Fortell!
– Ja, konseptet går nettopp ut på at vi skal gå, ikke løpe. Dette er for folk som er fylt 60 år og oppover. Vi har hattmed en av de gamle gutta helt fram til han fylte 85, og vi har fortsatt med en 80-åring. Dette prosjektet er støttetøkonomisk av Oslo kommune gjennom Oslo Idrettskrets. Inntil nylig sorterte dette under Vålerenga Samfunn, men nå ligger vi direkte under klubben. Gåfotball er godt for helsa og så er det sosialt og morsomt. Gutta gleder seg til å komme på trening.
Er det mange lag i Norge eller må dere til utlandet for å spille?
– Det begynner å komme mange lag i Norge. I Oslo har vi foruten Vålerenga Frigg og Skeid og det spirer og gror andre steder også. Vi har Gresvik i Fredrikstad og Splint i Tønsberg som gode eksempler. Og nå skal vi spille i en liten turnering på Lørenskog. Dette har framtida for seg og er godt etablert i mange europeiske land. I fjor var vi på turnering i Leverkusen, og et annet lag var iNederland.
Du hadde en rolle i siste Østkantspellet også. Hvor viktig er Spellet for en bydel som Vålerenga?
– Jeg tror det er viktig. Det styrker Vålerenga-identiteten og lokalpatriotismen i positiv forstand. Folk er stolte av å bo her. Veldig mange lokale krefter ble engasjert til å være med og venners venner og kjente kom for å se på. I år var det jo litt ekstra spektakulært at det foregikk på is inne på selveste Jordal Amfi.
Du er pensjonist. Hvordan får du til alt?
– For meg handler det nå om å gjøre det som er morsomt og meningsfylt. Fotball er morsomt og å være med i et teaterspell på denne måten var også artig. I tillegg skriver jeg på mitt tredje bokmanus. Det er meningsfylt.
Har du noen boktips til leserne?
– Det er litt i tråd med det jeg skriver om, nemlig andre verdenskrig og kampen mot fascisme og rasisme. Tenker da på boka M – Århundrets sønn, om Mussolini av Antonio Scurati og Våre kamper av Jonas Bals, som handler om kampen mot rasisme og fascisme fra 1865 til 1940. Han vil også komme med et bind nummer to senere.
Du fikk 100 000 kroner og måtte donere det til noen i Vålerenga-familien. Hvem ville fått penga da?
– Halvparten til Vålerenga Samfunn og resten spredt ut over bredden i alle klubbene i Vålerenga-familien