JOSIMAR SIN SJUENDE FAR I HUSET LARS JOHNSEN FORTELLER OM OPPTURER OG NEDTURER.

Josimar har holdt koken siden 2009. En som har vært med hele veien er Lars Johnsen. Litt sjuende far i huset som brenner for å grave i dritt innen fotballen. Så mange år etter holder han koken. Bli med videre, hvis du har lyst.

For de uvitende, hvem er Lars Johnsen?

Jeg er bare en enkel gutt som vokste opp på fotballtribunene. 

Første gang jeg møtte deg var vel på supporterseminar for NSA for lenge siden. Hvordan går det med ditt kjære Bærum SK, er det liv i Gule Pantere ennå?

Det er ikke noe liv i supporterklubben. Det har gått opp og ned med Bærum de siste årene. Veldig mye ned. Men i år har det ikke vært så verst.

I 2009 startet ikke ukjente Frode Lia opp Josimar. Hvordan fikk du jobb der?

Gjennom flere ledd hørte jeg om en fyr som skulle starte et fotballblad som siktet seg inn på de virkelig fotballinteresserte. Jeg greide å spore opp kilden til det ryktet og fikk en mailadresse ut av ham, og sendte en lang liste med potensielle reportasjer. Jeg hørte ikke noe, før jeg plutselig fikk en telefon fra Marius Lien, som da jobbet i Morgenbladet, men som hjalp Frode i gang, om at en sak de skulle hadde falt ut og spurte om jeg kunne skrive et portrett av Michel Platini og rollen som president i Uefa. Og fra da var jeg inne.

Beste/verste minne siden  Josimar startet opp?

De verste handler utelukkende om økonomi – har vi jobb neste måned? De beste er de gode sakene vi har hatt som har satt dagsorden – Qatar for eksempel. Og nå setter vi standarden også internasjonalt med saker – på engelsk – om sportsvasking, om hvordan europeiske klubber har gått til sengs med den asiatiske bettingbransjen, det endeløse maktmisbruket i Fifa og så videre.
I Norge synes jeg vi skal ha en del ære for å ha problematisert rundt investorers rolle i norske fotballklubber, og hvordan de trosser norsk idretts lover, og det med bifall fra NFF, og har tatt kontroll over mange norske fotballklubber. 

Har du noen gode tips til de som vil bli fotballskribent?

Drit i VG, ta kontakt med Josimar! Vi trenger flere yngre, norske skribenter.

Jeg vet ikke om jeg er rett mann til å gi råd. Selv har jeg hatt en mengde strøjobber og/eller kortvarige arbeidsforhold, og flere mer eller mindre vellykka forsøk på studier, før jeg bestemte med for å forene min lidenskap for det skrevne ord med lidenskapen for sport – og da i all hovedsak fotball. Så jeg startet på journalistutdanning som 32-åring samtidig som jeg meldte meg til tjeneste som frilanser for Asker og Bærums Budstikke. Det er mye å ta tak i med lokalavisene – de er ofte heiagjeng fremfor vaktbikkje. Samtidig er det en god skole i å finne saker – den ene dagen fryser du tærne av deg på skøyteløp for 14-åringer, den andre dagen skal du gå kritisk til verks mot det lokale 1. divisjonslaget i hockey som er på vei ned en divisjon etter å ha tapt mot et lag som fortsatt spiller hjemmekampene sine på uterink. 

Det var en god skole, også for meg . Økonomisk ruin, ja, med huslån og (da) to barn, men en god skole var det. Og jeg vil anbefale å lese noen klassikere så du lærer deg grepene – «show, don’t tell» og lignende. Jeg anbefaler «å lese teknisk». Ikke bare å lese hva som står i en sak, men hvordan saken er «løst» –  altså, hvordan den er bygget opp.
Og aldri glem at du ikke er del av en klubbs PR-maskineri.

Dog synes jeg det er synd at unge journalister, som kanskje drømte om scoop og kioskveltere, settes til å skrive om brudd mellom to influensere ingen har hørt om eller lage Haaland-trackers i de store avisene. 

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

Svært forskjellig. Om jeg skal gjøre mange intervjuer eller skrive meg gjennom noe, jobber jeg gjerne hjemmefra. Andre dager, sykler jeg eller tar kollektivt fra Rykkinn til kontoret i Tollbugata for å være med Håvard (Melnæs). Nå har vi blitt kjøpt opp av samme selskap som eier Filter, og sykkelturene vil da gå til deres lokaler i Schouskvartalet. 

For ikke lenge siden lå Josimar i kunstig koma. Hva skjedde og hvorfor skal folk abonnere på Josimar?

Vi har vel alltid vært i koma (spør Molde-supportere om det!). Folk skal abonnere på Josimar fordi  de er glade i fotball, og fotballen  – mer enn noen gang – trenger organer som ser på bransjen og de politiske sidene med et skarpt og kritisk blikk. Journalistikk er dessverre ikke gratis, og noen må betale for det om det skal bli til.

Hvor er Josimar om 5 år?

Vi har tro på at det vi fortsetter å levere er så uvurderlig at det alltid vil være nok mennesker som vil støtte oss. Om fem år er vi større enn i dag.

Leser du andre magasiner/fanziner? Noe du kan anbefale til leserne av En Vakker Dag?


Ettersom jeg har beveget meg mer bort fra det mer fotballkulturelle til det mer kritiske og etterforskende, leser jeg mer om politikk og samfunn enn om fotball. Men fotballrelatert synes jeg nå The Athletic har blitt veldig bra med et kritisk blikk på fotballbransjen.

Samme gjelder egentlig bøker og podcast også?!


Erik Niva og When We Were Kings er et must hva podcaster gjelder – men det vet jo alle. Til høsten starter vi opp med Josimar-podcaster igjen. I ferien skal jeg lese «Brazil 1970 – How The Greatest Team Of All Time Won The World Cup» av min gode Josimar-kollega Sam Kunti.

Litt Vålerenga relatert, ditt beste Vålerenga minne må vel være køppen 2004?

Til å være en fyr som er født «da høsten var som klarest, en septemberettermiddag» er jeg i best humør når VIF taper. Og ja, cupkampen i 2004 er det største jeg noensinne har opplevd.

Spiser du fortsatt kebab og er Snappy i Drammen den beste?

Der har jeg ikke vært på snart 20 år. Kebab, ja er du gæren, det spiser jeg fortsatt.

Siste spørsmål, hva gjør Lars Johnsen når han ikke graver i skandaler? Innebandy?

Jepp. Omtrent hver kveld gjennom sesongen – trening selv, trene/lede andre, styremøter osv. i ukedagene, og kamper selv eller kamper for lag jeg leder i helgene. 

Sesongen 2022/23 var «så där» mtp egne prestasjoner, men jeg er svært fornøyd med 12 poeng (8+4) i de åtte kampene jeg spilte i 4. divisjon i år, som er minst én divisjon for høyt for min (snart) 48 år gamle kropp. Mest moro var det med jentene og damene jeg trener, hvorav noen har blitt skikkelig gode, som beit godt fra seg både på J15-nivå og i 2. divisjon senior

Aller siste, savner du noen spørsmål?

Nei, egentlig ikke. Synes du gjør en strålende jobb.

En Vakker Dag takker Lars Johnsen for at han gadd å svare på disse spørsmålene. Men man heier på skribenter som graver, der andre ser en annen vei.