EVD har tatt en prat med Matijas Loeb, tideligere SLO i Vålerenga fotball.
Tjena Loeb, hvordan går det om dagen?
Tj’a Mikkel, i skrivende stund er det Eliteserieopphold så da går det i hvert fall ikke dårlig.
På en skala fra 1 til 10, hvor deilig var det å vinne over Lyn i køppen?
Det finnes ingen skala som kan beskrive følelsen av å slå Lyn. Det ble greit overtenning på Bislett i 2.runde, men det har sin åpenbare forklaring også. Da jeg begynte å bli aktiv på tribunen var Osloderbyet på vei til å befestes som et oppgjør med internasjonalt snitt. Spektakulere tifoer, to kontrasterende, men aktive fanscener, og ikke minst totalt begredelig VIF-spill. Det gjør noe med forholdet til naboklubben å gå inn i oppgjørene å føle seg overlegen for deretter å ende opp med å få juling på banen gang etter gang. Det hjalp heller ikke at akrobater og turnere blir matchvinner i derbyene, og slår trippel-araber-tik-tok foran Vestbredden til lyden av verdens mest nasale speaker over PA-anlegget. Toppen av kransekaka kommer når «heia lyn»-låta spilles av for den uendelige gangen.
Det å synge sanger om Lyn hver serierunde, men sjeldent møtes, bygger opp en intens spenning til neste derby. Når dagen endelig kommer, blir Lyn-hatet nærmest euforisk. Å toppe det med seier, og reversere derbyspøkelse, er ubeskrivelig. Hvis det noen gang var noe tvil så hater jeg virkelig Lyn!
Du er tidligere SLO i Vålerenga, savner du jobben?
Deler av jobben savner jeg. Jeg fikk løftet blikket for idrettsarrangementer og fikk god innsikt i hvor mye jobb som ligger bak det å bygge supporterkultur. Jeg ble kjent med mange nye mennesker blant egne supportere, og fikk bygget relasjoner til administrasjon og spiller i Vålerenga som jeg satt stor pris på. Samtidig var det til tider tøft å balansere mellom lidenskap og jobb. Jeg var SLO under «Deila-perioden», og det var periodevist svært krevende å opprettholde god utvikling på tribunen under manglende sportslig suksess.
Når du var SLO, var du vel aleine, hvorfor har de 3 personer nå?
Jeg var aldri alene i engasjementet, men jeg startet som den eneste SLOen. Jeg hadde hele tiden tett samarbeid og dialog med KST, Klansstyret og andre viktige bidragsytere, som gjorde at jeg ikke følte meg alene. Etter hvert som supportermiljøet vokste og overgangen til nytt stadion var satt ble behovet for flere krefter åpenbar. Jeg fikk med meg god hjelp av Chris som kampdags SLO mot slutten av min periode.
Organinseringen av dagens SLOer er veldig fornuftig. Det å jobbe sammen i team gjør at du kan ta kloke beslutninger sammen. Det tillater også å arbeide flere forskjellige steder samtidig, og man kan også bygge tydeligere roller.
Tar dagens SLO mye kontakt om hva ville du gjort her?
Jeg deler litt erfaringer med dagens team, og jeg tenker det er lurt å ha sparringspartnere. Samtidig er jeg veldig trygg på at «de tre musketere» er kompetente nok til å utøve rollen på et selvstendig vis.
Hvem av dagens SLO er mest kjekkest?
Når Håvard bærer SLO-tøy er jeg overbevist om at det står for «Sexy Liason Officer»
Hva gjorde du med alt Umbro klærne du fikk?
Ælt er gitt bort til Vålerenga-samfunn.
Har du noen nye spennende prosjekter på gang nå?
Jeg har faktisk noen VIF-relaterte greier på gang sammen med en god kompis. Foreløpig er ideen på pre-embryonalt stadium, men jeg gleder meg til å sette den til livs.
EVD skal få eksklusiv rett til å «break the news».
Får Vålerenga den berømte 7.plassen i år også?
Det håper jeg virkelig ikke! Middelmådighet er det verste jeg vet om. Jeg tar heller en konsekvent rævva plassering, enn å ende opp midt på tabellen. Det å gå ut i høstsesongen uten noe særlig å spille om er jeg mektig lei av. Aller helst vil jeg kjempe om medaljer, men noen kamper med kniven på strupen er jo også spennende
Vinnere Vålerenga serien eller køppen noen gang igjen?
Jeg har ingen forventninger om at vi gjør det. Det er de små øyeblikkene, som f.eks. å slå Lyn på gamle Bislett, som teller. Nå følger jeg relativt lite landslagsfotball, men det er samme greia der. Det er gledelig med stort engasjement, men det er ikke bare titler eller mesterskap som teller. Skulle derimot dagen komme der Vålerenga løfter et trofé, og Norge spiller mesterskap, skal jeg lage «harakat»!
Hva liker du best med å være Vålerenga supporter?
Jeg liker veldig godt følelsen av å tilhøre noe som er større en meg selv. Det å dele følelser, negative som positive, sammen med tusenvis av kompiser betyr mye for meg.
Hvordan er tribunelivet i Vålerenga om 5 år?
Det er tre faktorer jeg vil trekke frem som gjør at jeg ser svært lyst på fremtiden. For det første så var det et veldig smart grep å favne alle supportere under paraplybegret «Østblokka». Jeg tror de fleste VIF-fans har funnet sin plass i den «nye» retningen. For det andre har Jeg bitt meg merke i at det er blitt kult å følge VIF, og norsk fotball for øvrig. Jeg ser stadig flere ungdommer på kamp. For fem-ti år siden var generasjonen mellom 15 – 25 år nærmest fraværende. Unge impulser kommer til å trekke tribunelivet i helt riktig retning. Det siste jeg vil trekke frem er supporterkulturen ellers i Norge. For at vi skal utvikle oss er vi helt avhengig av å bli pushet utenifra også. Det er stadig god konkurranse å møte på tribunene fra miljøene rundt Bergen, Trondheim, og mindre plasser.
Savner du noen spørsmål?
Ja, jeg savner å bli spurt om hvem jeg håper blir Vålerengas neste hovedtrener. Da ville jeg svart, «Pep Guardiola»!
Takk for intervjuet