For de uvitende hvem er Ingvild? Jeg er en dame i min beste alder, jeg fyller faktisk 50 neste år! Jeg har en givende jobb jeg elsker i en offentlig etat, men det gjør meg ikke til en kjedelig byråkrat altså, jeg lover. Og så elsker jeg kaffe og elefanter. Og Vålerenga, selvsagt. Og bursdager, ikke bare min egen, også alle andres.
Du er aktuell med en bok som kommer til høsten fortell?..Ja! Jeg har skrevet en bok som heter «Rosa føkkings sløyfe, avdeling Vålerenga», og det er min ganske morsomme, kanskje litt tankevekkende bok fra jeg hadde brystkreft. Det er egentlig en slags dagbok, med noen digresjoner, skrevet under mottoet «man kan være personlig uten å være privat», så det er ikke sjelevrenging assa! Mest morsomt og galgenhumorsk tror jeg vi sier. Og noe ganske viktig informasjon om det å få en kreftdiagnose, men også om tiden etterpå, som jeg mener er underkommunisert. Det snakkes alt for lite om! Det har jeg gjort noe med da. Du behøver ikke å ha brystkreft eller være pårørende for å lese den boka, det holder å være et medmenneske liksom. Og så håper jeg mange sitter igjen etter å ha lest den og tenker; det der visste jeg ikke, det er greit å vite. Da er jeg fornøyd. Den blir lansert i oktober, men kan forhåndskjøpes allerede nå, og det vil jeg jo gjerne at mange gjør da.
Hvordan går man fram hvis man har lyst på boka? Nå selges den via min hjemmeside: www.ingvildsmorvik.com, og bestiller man før 15.august får man en signert utgave levert på døra om du bor i Oslo eller Akershus og hvertfall hvis du bor på Vålerenga!
Fortell litt om brystkreften og hvorfor du valgte å være åpen om det? Å få en sånn diagnose er som å få en slegge i trynet, og det er veldig ensomt. Siden jeg fikk brystkreft under en pandemi og heftig lockdown, skjønte jeg fort at jeg måtte skape min egen heiagjeng, digitalt. Det føles fint å dele med en utvalgt gruppe på Facebook, og det åpner for at folk kan stille spørsmål i stedet for å unngå deg når de møter deg på gata. I tillegg tar man jo eierskap til informasjonen som kommer ut, og familien min slapp å være informasjonssentralen min. Ungene kunne gå på trening og være sammen med venner uten at noen spurte hvordan det gikk med mamma. Jeg har veldig forståelse for at noen velger å ikke dele, personlig er jeg veldig glad for at jeg gjorde det. Det var svært viktig for meg med heiaropene fra sidelinja, både mens jeg var i behandling og etterpå.
Du og familien bor på Vålerenga, er det en bygd i byen? I aller høyeste grad! Her er det mange kjente fjes, både barn og voksne, og jeg kjenner alltid på en helt egen ro når jeg går av 37-bussen på Vålerenga og er hjemme. Vel vitende om at jeg kommer til å treffe på minst tre kjente inne på Kiwi når jeg skal kjøpe middag. Det ble veldig tydelig for meg at Vålerenga er en landsby i byen da jeg ble sjuk; naboer på døra med nybakt brød, sjokolade, tilbud om manikyr og kakebaking til en konfirmasjon vi skulle arrangere midt under min behandling. Da viste Vålerenga seg fra sitt aller beste, og jeg fortod fullt ut at det er noe i at «Du gå’kke aleine i Vål’enga».
Andre prosjekter du holder på med? Vålerenga Vel?. Aksjon Strømsveien? Opplandsgate 2?Ja, alle tre gitt! Det vil si; Opplandsgata 2 har jeg jo nå kjempet sammen med resten av velet mot, det er så deilig å ha flere folk i ryggen når man kjemper mot private tomteeiere som ikke er sitt ansvar bevisst… Det følger et stort ansvar med når man eier en verneverdig bygård, da kan man ikke belønnes med byggetillatelse når man har drevet med sånt mikkmakkeri over flere år. Jeg blir sinna bare jeg tenker på det. Og ja; Aksjon Strømsveien var jeg med på å starte sammen med to driftige damer, og jeg synes vi fikk til mye de mest aktive åra vi holdt på. Vi er ikke nedlagt eller noe, det er bare litt stille på den fronten akkurat nå. Vi gir oss ikke så lett, det er mer å ta tak i.
Vålerenga Vel veit jeg du holder på med, din rolle der? Jeg sitter i velet som styremedlem på andre året, og har vel hatt mest ansvar på sosiale medier. Hadde fokus på vervekampanje i fjor sammen med et flott styremedlem, som dessverre døde brått i fjor sommer. Han var en skikkelig fin fyr og vi hadde så mange planer som skulle gi Vålerenga vel økt medlemsvekst, men som vi aldri fikk sluttført. Han savner jeg skikkelig.
Hvordan skal man klare å få flere medlemmer til Vålerenga Vel?. Jeg tror folk bare må få opp øya for hvor mye arbeid som egentlig ligger bak alle politiske prosesser, trusler om riving av verneverdige bygg, utvidelser av toglinjene, rasering av parker og whatnot. Da gjelder det å slå i bordet med mange medlemmer i ryggen, som et stort og sterkt vel. Og det er jo ikke sååååå dyrt å bli medlem heller. Og så tror jeg at folk tror at de ikke behøver å bli medlem hvis borettslaget er medlem, det er feil! Vi trenger alle enkeltmedlemmer like mye!
Hvordan går man fram, hvis pengene brenner i lomma ? Det er lett som en plett! Vipps til 10617, merk med navn og adresse og så er det gjort! Det koster bare 200 spenn for enkeltmedlem, 100 for student/pensjonist og 300 for familie. Det er ikke så ille med tanke på at man får julegrantenning og kanskje til og med utekino i parken til høsten??
Det er nytt Østkantspellet i August, gleder du deg til Damens Aften? Om jeg gjør?!? For det første spiller sønnen min en av hovedrollene, han har vært med siden første gang det ble satt opp i parken, da var han en liten guttunge og i år har han en stor rolle, nå som ung mann. Stor stas! For det andre; det er jo damenes aften, hvordan kan man ikke like det da??
Nevn noen perler man kan drikke og spise god mat på Vålerenga for uvitende før en hockey eller fotball kamp? Jeg mener fra bunnen av hjertet mitt at byens beste Butterchicken er å finne på Havelli i Strømsveien. Eieren der er verdens hyggeligste, og er verdt turen innom i seg selv. Og så er bakgården på Smia undervurdert. De har jo fått en bar, så man trenger ikke å spise fancy middag i restauranten, du kan ta deg en øl i den fine bakgården. Og apropos bakgård; bakgården på Vålerenga vertshus er knallfin nå på sommeren! Og hvis man uansett tar 37-bussen opp så mener jeg man godt kan ta seg bryet og hoppe av på holdeplassen Oslogate og ta en tur på Kafekontoret nederst i Gamlebyen; de har de beste vegetar-pastaen jeg vet om! Nå spiser ikke jeg biff, men familien min mener at Kafekontoret serverer den beste pepperbiffen innafor ring 3. Og så kan man ta bussen til Vålerenga etterpå, den går jo hele tida!
Om 5 år, når det skal gjøres nytt intervju, bor Thomas og du fortsatt på Vålerenga? Jeg flytter aldri fra Vålerenga. Ferdig.
Din favoritt låt fra Islandsgate? Det er rett og slett «Islandsgate», den har jeg på flere spillelister på Spotify. Jeg har dessuten vært på nok Islandsgate-konserter til å vite at når den kommer, da tar det av!
Hvor viktig og god terapi er det å ha en bikkje i hus?. På en skala fra en til ti? 54. I tillegg til komme seg ut i all slags vær møter man jo på utrolig mye hyggelige hundeeiere på disse turene, noen av dem har jeg etter hvert begynt å kalle venner faktisk.
Hva gjør du når du skal koble av, stå opp 5 timer før resten av familien? Artig at du skulle spørre om det og foreslå akkurat det… Jeg er nemlig et utpreget a-menneske og våkner gjerne 4-5 timer før resten av familien i helgene. På sommeren sykler jeg meg gjerne en tur ned til Sørenga og tar et bad, etterfulgt av kaffe på termos på brygga. Det er magisk der nede så tidlig på morgenen, men det burde du egentlig ikke skrive, for jeg liker så godt å ha det stedet helt for meg selv, bokstavelig talt. Noen ganger sykler jeg enda lengre ut, helt til Bygdøy, der jeg har funnet meg en hemmelig bukt jeg har for meg selv. Folk tror ikke på meg når jeg sier det, men det er helt sant. Eller så går jeg og trener. Det er maks avkobling for meg.
Tusen takk for intervjuet og lykke til med boka til høsten og alle andre prosjekter .
—————
Dette er ikke skrevet av en robot. Du finner garantert en skrivefeil.