For uvitende lesere, hvem er Mads?
Jeg kaller meg av og til litt flåsete for «fotballsosiolog». Det akademisk korrekte er at jeg er førsteamanuensis i idrettssosiologi ved Nord universitet i Bodø. Uansett er fotballkultur og supporterskap blant mine forskningsinteresser. Opprinnelig er jeg fra Halden, men min kjærlighet til Kvik på nivå tre (av og til fire) har ikke stått i veien for min romanse med Glimt etter at jeg flyttet til Bodø for å skrive doktorgrad i 2018. Det første jeg gjorde da jeg flyttet til Bodø, var å kjøpe sesongkort på Aspmyra. Siden har jeg blitt værende. Og tilfeldighetene ville ha det til at jeg havnet midt oppi det jeg mener er fotballhistoriens vakreste og viktigste eventyr, fordi suksessen er mot absolutt alle tenkbare odds. Så min neste bok etter VAR-boka, blir om Glimt-eventyret, selvsagt fra et fotballkulturelt ståsted.
Etter hvert som jeg fulgte Glimts vekst på alle mulige måter, oppstod det en del «voksesmerter» i relasjonen mellom ulike typer publikum, mellom medlemmer av klubben og mellom ulike tribunefraksjoner og klubbledelsen. Dette fattet jeg enorm faglig interesse for. Jeg begynte derfor å skrive mye om fotballsosiologi i lokalavisa og snakke om det i lokalradioen. Og når man mener mye og hardt om noe i et lokalsamfunn, blir man gjerne valgt inn i styre og stell. Det skjedde også med meg: Jeg ble nestleder og talsmann for J-feltet, noe som senere ga meg plass i VAR-utvalget og som har gitt meg et stort nettverk i norsk fotball, inkludert mange klubbledere, sjefer, direktører og presidenter. Det tror jeg at jeg kan dra nytte av senere.
Men til saken: Jeg er altså både sosiolog og supporter, både forsker og fan! Jeg har ingen familiære eller historiske bånd til Bodø og Nord-Norge, men jeg søkte innpass og fikk det. I dag tror jeg at de fleste aksepterer meg som en del av miljøet. Jeg liker å tro det, i hvert fall.
Om ikke lenge slippes det en bok om VAR, skrevet av professor Arve Hjelseth, sosiologen Mads Skauge& kamerateknologen Bjørnar Posse Sandboe, med deg som førsteforfatter. Hvordan fant dere hverandre?
Da jeg begynte å interessere meg for studier av fotball som sosialt og kulturelt fenomen på NTNU på starten av 2010-tallet, kom jeg raskt i kontakt med Arve, som var en av få fagpersoner på dette feltet i Norge. Han ble min veileder og akademiske veiviser. Vi fikk umiddelbart en god tone, og ble gode venner – ikke bare fordi vi hadde overlappende faglige interesser, men også fordi vi trivdes på puben og i godstolen med en Dag Solstad-roman. Derfor hadde vi mye å snakke om, både fotball og litteratur. I dag anser jeg Arve som en av mine nærmeste, ikke bare som kollega, men som kompis – selv om det er drøyt 30 års forskjell på oss. Faglig sett har vi dessuten samskrevet mange titalls publikasjoner, av populærvitenskapelig og vitenskapelig art.
Jeg kan ikke svare for Arve, men for min del ble jeg nok gradvis oppmerksom på denne mytologiserte «Posse» som en interessant figur i Supporter-Norge. Det var noe med kombinasjonen av en røff stil, knallgode analyser og hardtslående argumenter som fascinerte meg. Det krever både mot og ork å stå opp mot makta i kamper som kampen om Qatar, pyro og ikke minst VAR. Bjørnar ga seg aldri, og det er mange som bør takke ham for det.
Særlig i forbindelse med VAR-saken innså jeg raskt at jeg gjentok meg selv mange ganger. Jeg er nok den i norsk offentlighet som har skrevet og sagt mest om VAR i ulike medier. Men min kompetanse er stort sett begrenset til VARs problemer som idé og hvordan VAR påvirker opplevelsen av fotball. Derfor leste jeg særlig Bjørnars poster på sosiale medier om VARs mange og store teknologiske begrensninger med stor interesse. I tillegg har jo Bjørnar nærmest fungert som norsk fotballs beste gravejournalist – uten å være journalist, uten å støttes av noen redaksjon og uten å få betalt for all jobben – som for eksempel da han avslørte hvordan dommerne har endret både bilder og regler i det stille og latet som ingenting for å stille VAR i et gunstig (og kunstig) lys.
Under Ski-VM i Trondheim, skulle jeg og Arve gjøre et feltarbeid på supporterkultur (vi prøver nemlig å ikke bare forske på fotballsupportere, men også supporterkultur i andre idretter). Jeg bodde hos Arve i og med at det ikke var hotellrom å oppdrive. På forhånd hadde jeg hatt litt kontakt med Bjørnar. Vi hadde blant annet møttes i forbindelse med et møte i VAR-utvalget og på debatten om VAR på Carls i Oslo, i tillegg til at vi hadde skrevet en del artikler sammen på Fotballsupporter.no (nettsiden til NSA). På Carls hadde jeg på fleip sagt til Bjørnar at vi måtte skrive bok sammen. Men bak fleipen var det alvor. Og når jeg og Arve skulle få tiden til å gå mellom slagene under Ski-VM, og ble sittende i sofaen hans en kveld og høre på Springsteen med noe godt i glasset, nevnte jeg bokideen for Arve. Arve reagerte med å lage en Messenger-chat med oss tre, og så var vi i gang.
Fra dere fant hverandre og skulle skrive bok til der dere har kommet i dag. Hvordan har det gått?
Det har gått bra, vil jeg si. Egentlig var planen å gi ut boka for omtrent et år siden, men ting tar som kjent lenger tid enn man tror. Det har også å gjøre med at vi i bokas første fase så for oss å samle mye av det vi allerede hadde skrevet om VAR, og gi det ut som en artikkelsamling. For vi har alle tre skrevet haugevis med artikler om VAR i flere år. Gradvis forskjøv ambisjonen seg til å si noe mer og noe annet enn vi allerede hadde sagt fra før. For eksempel ville vi grave i VAR-økonomien. Dessuten gikk det knapt en uke uten at en eller annen klubbleder, direktør eller president kom med en sleivete uttalelse, som vi ønsket å få med i boka. Dessutenville vi ikke gi ut boka rett før VM, da boka og debatten om boka nok ville druknet i VM-feberen. Heldigvis – får vi nesten si – ble VAR re-aktualisert etter VM, ikke minst med norske øyne. Når Norge først skulle ryke ut, kunne det ikke skjedd på en bedre måte for bokas del. Flere fikk endelig opp øynene for VARs iboende problemer. «It’s hope in hanging wire», også for VAR-motstanderne, som vi skriver i boka. Sånn sett er jeg glad for at boka kommer nå, også fordi flere av toppklubbene omsider har begynt å ta årsmøtevedtaket om å jobbe for å skrote VAR på alvor. Og Fotballtinget i mars nærmer seg. Tidspunktet er perfekt for en ny debatt om VAR, og i den forbindelse håper jeg at boka vil være et bidrag.
Kan innføringen av VAR i Norge sammenlignes med røykeloven som Dagfinn Høybråten innførte i Norge i 2004?
Nei. Røykeloven var mange imot, særlig i bransjen, men i dag er 98 prosent glad for den. VAR var også mange imot, men motstanden er blitt større etter at det ble innført. Dessuten: Mens røykeloven bygger på solid dokumentasjon, er «dokumentasjonen» som ligger til grunn for behovet for VAR misvisende.
VAR rettferdiggjør seg selv. Banedommerne opptrer ulikt med og uten VAR tilgjengelig. Avventende dømming, som ofte er en forutsetning for VAR, kan like gjerne gi flere dommerfeil som færre. VARs leting etter «elementer for å støtte dommerens opprinnelige avgjørelse» gjør at VAR gjør rett etter sitt mandat, selv om avgjørelsen blir feil. Hvis VAR mener dommeren har 10 prosent rett og 90 prosent feil, skal avgjørelsen stå.
Og når avventende dømming leder til feil VAR ikke finner elementer for å støtte, retter VAR opp feil VAR har skapt, gir seg poeng og bruker det som bevis for at VAR er nyttig. Statistikken kan ikke si noe om dømmingen har blitt bedre etter innføringen av VAR, eller om utviklingen i dømmingen over tid. Jo mer avventende dømming, jo bedre ser VAR ut i statistikken. Og dette er altså hele «kunnskapsgrunnlaget» for VAR også internasjonalt. Tragisk, men sant!
Og mens VAR dreper euforien i fotball, kan man vel ikke si det samme om røykeloven på kafeer og restauranter.
Debatten har rast siden VAR ble innført i Norge, både for og mot. Hva får man hvis man kjøper boka deres?
Da får man den hele og oppdaterte historien om kampen om VAR samlet mellom to permer, noe som er verdifullt i seg selv. I tillegg til å oppsummere alt som har skjedd helt fram til disse dager, kommer vi også med en del nye perspektiver, for eksempel på økonomien i VAR og om supporternes rolle som medlemmer i klubbene, inkludert forskjellen på medlemmerog kunder. Vi forsøker også å løfte blikket, blant annet ved å vise hvordan saksgangen i VAR-saken ligner veldig på saksganger i andre saker der det har vært konflikt mellom NFF/NTF og supportermiljøene/klubbene, og ved å gå i detaljfor eksempel på hvordan VAR påvirker opplevelsen av fotball og hvorfor det er så ødeleggende for så mange. I tillegg til mye mer!
Vi viser blant annet at VAR ikke kan fungere etter hensikten. Hovedproblemene til VAR kan ikke løses av bedre dommere eller bedre teknologi – de er prinsipielle mer enn dommerfaglige og teknologiske. Hovedproblemene er ikke barnesykdommer man vokser av seg med tid og stunder – VAR er dødfødt! Vi viser mange eksempler på det.
Hvor og når kan man kjøpe boka, ikke minst hvorfor kjøpe boka?
Boka kan forhåndsbestilles på nettsiden kampenomvar.no. Bestiller man boka innen 5. november, er man garantert plass i første opplag. I tillegg vil du forhåpentligvis finne boka i bokhandleren. Det er også mulig at det blir fysisk salg i forbindelse med noen arrangementer. Lansering er rundt 1. desember.
Dette er julegaven til de som er interessert i fotballkultur, demokrati og/eller maktspill – eller som kan tenke seg å blidet. VAR-boka er også en slags lærebok om forholdet mellom supportermiljøene og fotballtoppene.
Vi går gjennom prosessen, argumentene, teknologien og økonomien. Ingenting betyr mer for flere enn fotball. VAR er tidenes største inngrep i fotballopplevelsen. Derfor er VAR blitt svært kontroversielt, og mye tyder på at motstanden har økt over tid. Hvordan ble VAR innført og videreført? Hva koster det egentlig? Er argumentene for VAR holdbare? Hva består motstanden i, og hvordan har den sett ut? Hvem har sagt og gjort hva? Kan VAR noen gang fungere etter hensikten? Hvorfor ser de ivrigste supporterne ut til å mislike VAR aller mest? Og hvor går veien videre? Dette er historien om VAR, med vekt på kampen i Norge. Og den burde angå deg, uavhengig av hva du mener om VAR.
Som oppslagsverk, historiefortelling og nerdestoff kan bokafungere enten du er fotballeder, stående syngende, ultra, sofasupporter eller tribunesliter. For boka handler om mer enn VAR, med overføringsverdi til fotballkultur generelt.
Nevn fire grunner til hvorfor man skal kjøpe boka
Da er det fristende å trekke frem fire av omtalene vi har fått.
«Obligatorisk lesning for alle fotballinteresserte med en mening om sporten, spillet, «produktet» og VAR. Supporter-Norge kan glede seg til en spennende, interessant og meget viktig bok.»
Davy Wathne, tidligere sportsanker i TV 2 og dommer.
«Den viktigste boka om det norske fotballdemokratiet på mange år! Forfatterne greier utrolig nok å gi både et følelsesmessig, logisk og overbevisende argument for at VAR bør skrotes.»
Andreas Selliaas, journalist og redaktør, Idrettspolitikk.no.
«I tillegg til å vise hvordan VAR dreper fotballgleden og måten den svært mangelfulle VAR-teknologien fungerer på i praksis, går forfatterne VAR-prosessen etter i sømmene. Satt sammen pedagogisk og oversiktlig, er ikke bildet av norsk fotballs øverste ledelse pent. Dette er både en fortelling og et oppslagsverk.»
Lars Johnsen, journalist og redaktør, Josimar.
«VAR-motstanderne har de beste argumentene, og denne boken viser godt hvorfor det blir for enkelt å avfeie dem som styrt av følelser. Delen om supporternes rolle i fotballen bør være pensum for mange klubbledere.»
Daniel Røed-Johansen, sportskommentator, Aftenposten.
Med utfordringer som VAR og andre ting har vel klubbene i Fotball–Norge opplevd at supportere melder seg inn i klubbene sine. Dette er vel viktig, slik at det ikke blir et gubbevelde i klubbene?
Utvilsomt, men dette er ikke først og fremst viktig for å begrense gubbeveldet. Fotballdemokratiet er ikke nytt, det nye er at det brukes. Vi kan si at kampen om VAR har revitalisert klubbdemokratiet. Eller mer presist: Demokratiet er blitt vitalisert for første gang.
Tidligere var det en norm blant supportere å holde armlengdes avstand til styre og stell. Man skulle være uavhengig, og altså ikke medlem i klubben. Den moderne måten å være supporter på, er å være en slags vaktbikkje for det man oppfatter som klubbens og fotballens beste i definerende veivalg, som VAR-spørsmålet. Og bikkjer kan finne på å bjeffe dersom de legges bånd på og tråkkes på tærne.
Jeg har inntrykk av at det mange steder hersker en oppfatning av at supportere og medlemmer først og fremst er et problem, og ikke en ressurs for klubbene og for fotballen. Det er misforstått. Medlemsengasjement er positivt, selv om medlemmene ikke bør detaljstyre styret i enhver sak. Det er ikke medlemsengasjement som har vært problemet til klubbdemokratiet, men mangelen på det. VAR-saken har fått folk til å våkne, og til å bruke en rettighet de alltid har hatt, men ikke brukt. Klubbmedlemmene har rett til å høres ioverordnede veivalg, som VAR-spørsmålet. VAR kan skrotes på Tinget i mars. Mange klubber er forpliktet til å jobbe for det, og har begynt å gjøre det.
At ikke klubbene som berøres av VAR har blitt hørt mer i kampen om VAR, er en skam og et løftebrudd fra NFF. Hensynet til dommerne har blitt tillagt altfor stor vekt, ikke minst fordi dommerne har økonomisk interesse i VAR fordi det gir flere oppdrag. VAR-rapporten viser at blant de sentrale interessentene – dommerne som dømmer med VAR, klubbenesom berøres av VAR, spillerne som spiller med VAR og publikum som opplever VAR – bare er dommerne som vil ha dagens VAR.
Har du ellers noen tips om fotballbøker til leserne?
Ja, mange. Men hvis jeg skal peke på de bøkene som kanskje har vært viktigst for min sosiologiske nysgjerrighet på fotball som kulturelt fenomen mer enn som en idrett, og som vi samtidig bygger på i VAR-boka, vil jeg trekke frem fem:
Quest for Excitement (1986) av Norbert Elias og Eric Dunning. Selv om dette er en akademisk bok, er den lettlest og meget relevant for supportere. Boka forklarer mye av fotballens tiltrekningskraft som et spenningsspill med store følelser.
Tribunefeber (2005) av Nick Hornby. Enormt gode observasjoner av tribunelivet og tribunesliternes skjebne.
Klanen: Den kollektive kroppen (2007) av Elisabeth Skoglund Johnsen. Godt antropologisk om fellesskapet på tribunen.
VM i fotball 1990 (1990) av Dag Solstad og Jon Michelet. Her er det flere fantastiske passasjer, som står seg så godt som noe også i dag, særlig av det Solstad skriver om grunnlaget for fotballens fascinasjon. Vi bruker en del av dette til å forklare motstanden mot VAR i mange supportermiljøer, og hvordan VAR påvirker opplevelsen av fotball.
Kampen om tribunen (2012) redigert av Arve og Hans Hognestad. Fotballsosiologi forklart på en tilgjengelig måte.
Alle disse bøkene bør en fotballkulturell person ha i bokhylla – i tillegg til VAR-boka («Kampen om VAR») selvsagt.
Hvor tror du VAR er i Norge om fem år?
Jeg både tror og håper at VAR er borte, og at folk vil sitte og mimre om hvor absurd VAR og kampen om VAR faktisk var. Dette er noe folk vil huske, og som har samlet supportere på tvers av klubbsympatier på en unik måte. Selv har jeg for eksempel blitt kjent med en del i Klansmiljøet, og rett som det er kan jeg finne på å lytte på Lars Schous historiefortelling i ulike podkaster. Det gjøres mye bra fotballkulturelt i norske miljøer, og VAR-saken har på en måte synliggjort og forsterket det.
Du har vært på fotballkamp eller skal slappe av. Hva velger du i glasset da?
Jeg er avhengig av kaffe, og kan knapt lese eller skrive uten. Men hvis jeg sitter i godstolen med en god roman, er på puben eller på stadion, er det øl som gjelder. Og siden jeg nå har bodd i nord i snart ti år, er jeg nok forpliktet til å si at jeg ville gått for Nordlandspils eller noe fra Bådin Bryggeri. Skål – og nei til VAR!
Takk for intervjuet og lykke til videre.