For de uvitende leser hvem er Erik?
Jeg er en 36 år gammel Oslo-boende norsk-svenske, nybakt far til en gutt på ett år, og et menneske som konsekvent engasjerer seg litt for mye i det jeg er glad i.
Født og oppvokst i Västerort i Stockholm. Så skilte mor og far seg, og moder’n dro med seg ungene hjem til Oslo og Kjelsås. Der fikk jeg som 13-åring et lite kultursjokk: ingen brydde seg om sin egen lokale klubb. Det gikk i United og Liverpool på skolegården, og du kunne fint gå gjennom en hel ungdomsskole uten å møte noen som hadde vært på kamp i Norge. For meg, som kom fra et sted der klubben du støttet var det første folk visste om deg, var det helt uforståelig.
Men Lyn og Vålerenga lå begge i Tippeligaen, og det var noen fete kamper. Så i to-tre år ble jeg med på derbyene sammen med noen klassekompiser. Det var i hvert fall noe som lignet. Husker også vi lagde en liten «ultras-gruppe» på Kjelsås sine hjemmekamper. Kjøpte inn bluss etc.
Da jeg var 14 startet jeg Norskefans.com og drev det i noen år før jeg solgte det til Svenskafans.com som 16-åring. Jeg følte meg som en millionær og har egentlig bare fortsatt gründerlivet siden. Det har gått i alt fra Spond til Arkitekturopprøret, og idag driver jeg Alba.
Itillegg: Og så har jeg faktisk driftet AIKs sosiale medier i rundt ti år, som må være verdens best betalte hobby, målt i alt annet enn penger. For å ikke nevne at jeg fikk Chinedu Obasi til AIK (som var min favorittspiller i Tippeligaen da han spilte i Lyn).
AIK-supporter, hvorfor ble det akkurat AIK?
Jeg vokste opp i Västerort. Da har man ikke noe valg.
Jeg vet ikke helt hvordan det er i dag, men den største forskjellen jeg opplevde mellom svensk og norsk supporterkultur var – og er – at i Sverige er den lokale klubben din nummer én. Punktum. Holdt du ikke på AIK på skolen, fikk du ikke være med å leke. Så enkelt var det.
Med det sagt kommer jeg fra en AIK-familie. Kanskje ikke så rart, all den tid alle de også er fra Västerort. Jeg er vel så og si den eneste mannen i familien uten AIK-tatovering.
Og så er det ikke spesielt vanskelig å bli fascinert av AIK. Jeg tør påstå at det er noe helt spesielt med den her jævla klubben. På godt og vondt. Men det finnes ingenting som ligner.
Jeg pleier årlig å ta med meg et par venner på kamp som aldri har opplevd AIK, og det går i det samme hver eneste gang: de tror de har opplevd god stemning før. De har vært på Ullevaal, de har vært på en Premier League-kamp, de har hørt at «det var jo bra trøkk». Og så står de der på Råsunda eller Nationalarenan, og skjønner at det de har opplevd tidligere ikke var i nærheten. Noe av det fineste jeg vet er å se øynene deres når de opplever AIK for første gang. Aller helst på et derby. Husker f.eks. jeg dro med meg noen venner fra Mortensrud på derby. Det var litt bråk utenfor arenaen, og de måtte selvfølgelig dit. Kom tilbake med pepperspray i trynet, noe de bare syntes var jævla gøy. Haha!
Det er litt som golf. Folk som ikke spiller golf har jævla sterke meninger om golf. Så gir de det en reell sjanse.. og da er de stuck.
Jeg har en norsk fetter som nesten har blitt en større AIK-supporter enn meg. Han har begynt å dra på kamp uten meg, med sine egne venner. Ifjor fortalte tanta mi at han skulle hente henne på jobb. Hun merket fort at han var stille og furten hele veien, så hun spurte til slutt hva det var. Da svarte han:
«Jeg hater Erik så jævlig, som har fått meg til å bry meg om AIK.». Dette var da rett etter en AIK-kamp som vi tapte.
Det er nok den fineste anmeldelsen jeg har fått.
Er det liv i AIK Norge, hvor mange medlemmer har dere eventuelt?
Det var det.
På det meste var vi vel rundt 100 stykker her i Oslo. Det må ha vært for ti år siden. Vi var såpass mange at vi fikk flere seksjoner: det var oss fra Stockholm, og så var det en gjeng med folk fra andre byer, både i Norge og Sverige. Vi arrangerte blant annet bussturer til AIKs kamper.
Og nivået på folk var jo helt absurd om man tenker seg om. På et tidspunkt hadde vi én som hadde vært med å starte Ultras Nord, én som var med å starte AIK-Tifo, én av Firmans første grabbar, og én som dro i gang Sol Invictus. Alt sammen i Oslo.
Så kom voksenlivet, unger, jobber osv, og idag er det mer at man finner hverandre på en pub når det er kamp enn at det er en organisasjon.
Hvorfor tror du så mange nordmenn velger AIK som lag, hare dere flere enn Bajen i Norge?
Det er vanskelig å svare på uten å være fullstendig partisk. Men dagens Bajen er et jævla jippo. Eid av Zlatan og AEG, og markedsført av hundre influencere som får folk til å gå på kamp. Det er ikke en supporterkultur, det er en stor jævla kampanje. Og det funker jo, det skal de ha, men det er noe annet enn det vi holder på med.
AIK er ikke noe du blir dratt inn i av en feed eller fordi det plutselig er litt kult. AIK er ikke noe du velger. Jeg har ærlig talt ingen tall på hvem som er flest i Norge. Men jeg vet hvilken av oss som fortsatt er der om ti år. Og AIK har mange mange tusen flere tilskuere i snitt per kamp enn Bajen.
Hvor fornøyd er du med AIK anno 2026 sesongen hittil?
Jeg liker faktisk veldig godt det jeg ser nå.
Våren var trå. Riveiro kom inn og skulle bygge noe nytt, og det så lenge ut som det bare var byggeplass: ujevnt, defensivt skjørt og en poengfangst som ikke er akseptabel i AIK.
Men det som har kommet ut av sommeroppholdet har vært noe annet. Det er struktur i det, det er en idé og laget ser ut som et lag.
Kan man få en topp 5 liste over norrbaggar som har spilt i AIK?
Det begynner faktisk å bli ganske mange. Så jeg skal faktisk gi deg min topp 10.
1. Mike Kjølø
2. Tarik Elyounoussi
3. Eskil Edh
4. Bersant Celina
5. Bernt Hulsker
6. Pa Modou Kah
7. Johan Hove
8. Erik Flataker
9. Fredrik Brustad
10. Per Verner Rønning
Så har vi jo Henning Berg, Thomas Berntsen, Fredrik Wisur Hansen osv. såklart!
Beste/værste minne som AIK-supporter?
Oi. Her er det mye å ta av. Jeg vil påstå at jeg har vært aktiv supporter siden 1997 (så aktiv som man kan bli i en alder av 7år), og da rekker man over både himmel og helvete.
Beste, del én: Champions League 1999. Jeg var ni-ti år. AIK hadde vunnet gullet året før og plutselig sto Barcelona, Arsenal og Fiorentina på programmet. For en unge fra Västerort var det omtrent som at verden kom hjem på besøk. Vi tapte 1-2 for Barcelona (tidenes dommerskandale btw), vi fikk juling på Camp Nou (0-5) og på Wembley mot Arsenal (1-3), og totalt ble det ett eneste poeng på seks kamper.
Men det ene poenget. 30 195 mennesker på Råsunda, 0-0 mot Fiorentina med Batistuta, Rui Costa og Toldo på banen. Det er fortsatt et av de sterkeste minnene jeg har og jeg husker ærlig talt mer av lyden enn av fotballen.
Beste, del to: dobbelen i 2009.
1. november 2009, siste serierunde, borte på Gamla Ullevi mot IFK Göteborg (som kunne vinne serien også). Vi lå under 0-1 til pause. Men så scorer Antonio Flavio, og på 85 setter Daniel Tjernström 2-1. 17 233 på plass, og et bortefelt som rett og slett løsnet fra bakken. Seks dager senere slo vi det samme Göteborg 2-0 i cupfinalen på Råsunda. Dobbel. På én uke. Jeg tror ikke jeg har sovet ordentlig siden.
Verste: nedrykket i 2004. Det finnes ingen verdighet i det. AIK (klubben med desidert flest år i Allsvenskan) ut av Allsvenskan, ett år i Superettan, og en hel sesong der du måtte forsvare klubben din i alle sammenhenger mot folk som syntes det var fortjent. Det verste var ikke tabellen, det var hvordan det føltes å være AIK-er på en helt vanlig tirsdag.
Glad for at man slipper VAR i Sverige?
Åja!! Jeg ser faktisk ikke på noe annet lenger. Jeg klarer og orker ikke Premier League for eksempel.
For meg handler det ikke først og fremst om riktige avgjørelser. Det handler om at et mål skal være et mål i det sekundet ballen går inn. Den kollektive eksplosjonen, den ene halve sekundet der 40 000 mennesker på Nationalarenan mister seg selv samtidig. Den er hele poenget med å dra på kamp. VAR har gjort den om til en høflig applaus med forbehold. Jeg gidder ikke jubel med forbehold.
Hvis man sier Mot den moderne fotballen, hva sier du da og hva det innebærer?
For meg innebærer det motstand mot VAR, mot den økonomiske galskapen som styrer alt, mot kamper flyttet til absurde tidspunkt fordi et TV-selskap i en annen tidssone skal ha dem, mot klubber som eies som ledd i en portefølje, mot supportere behandlet som kunder og mot stadioner der du blir bedt om å sette deg ned. Og mot den moderne fotballens forsvarer Bajen, selvsagt.
Det handler egentlig om én ting: en klubb skal tilhøre menneskene som er der hver uke. Alt som flytter eierskapet vekk fra dem; penger, TV, investorer, influencere er «moderne fotball». Alt som flytter det tilbake, er det motsatte.
Hadde det ikke vært for AIK-supportere, så hadde vi hatt VAR i Sverige. Det er på godt og vondt den makten AIK har som den største klubben. Alle andre ser opp til AIK. Om det så er hva ultras-gutta har på seg og synger, eller hva AIK-tifo skaper. Til de større spørsmålene og de mindre tingene som at AIK alltid har fokusert på sine vakre drakter osv (som du ser andre klubber plutselig har begynt å bry seg om nå).
Finnes det en ren AIK-podcast du kan anbefale til leserne?
Testa Stör, Studio AIK live & Vi är överallt er vell de to største om dagen.
Før en sesong, er det noen matcher du gleder deg mer til en andre?
Jeg gleder meg alltid til premierekampen. Der ligger hele sesongen fortsatt urørt, og alt er fremdeles mulig.
Resten gruer jeg meg til.
Det høres kanskje trist ut, men det er sant: fotball er en forbannelse. Jeg vil egentlig bare få kampene overstått. Jeg går ikke på kamp for å ha det gøy, man går for å slippe å ha det vondt. Og de gangene det faktisk går bra, varer gleden i omtrent en og en halv time før man begynner å bekymre seg for neste kamp.
Det er faktisk såpass at jeg på ekte er usikker på om jeg vil at min sønn skal bli like engasjert som meg.
Nevn 3 gode grunner til hvorfor man skal dra til Stockholm for å se fotball?
1. Stemningen. Du har ikke opplevd det før i Europa. Uansett hvor du har vært. Tro meg.
2. Kulturen. Ståplass, tifo og klubber som fortsatt eies av medlemmene sine. 51%-regelen står. Det merkes på alt fra hvem som sitter i styret til hva som synges på tribunen.
3. Byen. Tre storklubber innenfor kort avstand, derbyer som betyr alt, og en helg der du fint kan få med deg kamp fredag, søndag og mandag. Og så er det jo Stockholm. Du overlever et par timer der mellom kampene.
Hvis man liker supportermusikk, har AIK noe der du kan anbefal?
Skal man ha rendyrket AIK-musikk så blir det fort AIK Trubaduren (beste sanger: Huliganen, Idrottsmagisteren, Ta mig med till Norra stå).
Ellers er jo typ alle artister som driver med rock eller rap i Stockholm AIK-supportere. Musikk står veldig høyt i AIK-led. Alltid gjort.
Finnes det noen AIK-fanziner?
Ultras Nord har sitt «Tribun», som kom tilbake i år. Jeg har imidlertid ikke stått på Norra stå på et par år, så her er jeg dessverre litt utdatert.
Med det sagt: jeg vil anbefale ALLE å bestille hjem boka Svartgul Kultur fra svartgulkultur.se. Den forteller historien om AIK-Tifo i tekst og bilder, fra starten i 1998 og fram til idag. I arbeidet med boka ble det samlet inn over 65 000 bilder og mange av dem publiseres for første gang. Den veier 1,7 kilo. Det sier vel egentlig alt.
Hva kjøper du i kiosken når du er på match?
Øl… Faen må pisse -> Kommer tilbake med 5 øl -> Faen må pisse igjen -> Kjøper med 5 øl…
Du feirer en seier, hva velger du i glasset da?
Amundsen ink & dagger er sabla god.
Hvor er AIK som klubb om 5 år?
Regjerende mestere og ute i Europa. 40 000 i snitt på hjemmekampene, fortsatt eid av medlemmene og fortsatt uutholdelig å være glad i.
Takk for intervjuet og lykke til videre.